Revisjons- og konsulentselskapet EY har innrømmet at de måtte justere språket i sin bærekraftsrapport for å unngå urettmessige påstander og grønnvasking. Dette kommer i lys av et nytt AI-drevet verktøy selskapet har utviklet, som skal avsløre og flagge risikofylte påstander i selskapsrapporter.

Marita Hagerup Vogt, bærekraftsansvarlig i EY, uttaler at selskapet har satt seg ambisiøse mål, som å redusere egne utslipp med 40 prosent innen 2025. "For å kunne påstå dette må vi bevise at vi faktisk har klart det," sier hun.

Det AI-drevne verktøyet håndterer store datamengder og kan brukes til å analysere hele rapporter eller nettsider for å identifisere setninger med potensielt overdrevne eller udokumenterte påstander. EY har nylig erfart betydningen av dette ved at de måtte revidere sine egne formuleringer før publisering av rapporten.

Hagerup Vogt eksemplifiserer endringen: "Opprinnelig skrev vi at vi ønsket å bli bransjens mest inkluderende arbeidsplass. Selv om dette er et mål, kan jeg ikke bevise at vi er den mest inkluderende. Dermed endret vi setningen til: 'Vi jobber på flere fronter for å være en inkluderende arbeidsplass.'"

Mange i bransjen undrer seg nå: Er dette slutten for det såkalte 'fluffy' konsulentspråket? Hagerup Vogt mener at språket har blitt mer nyansert sammenlignet med to år siden, og at det klargjør at en mer ærlig kommunikasjon er nødvendig.

Nina Rafen, partner og leder for bærekraftstjenester i EY, påpeker at overdreven bærekraftskommunikasjon uten substans er en voksende bekymring. Hun nevner at selskaper nå i økende grad gjør grundige vurderinger om både finansiell informasjon og bærekraft, og at mange tidligere har kommunisert ambisjoner uten en konkret plan.

I tillegg viser en global undersøkelse at halve antallet finansdirektører er bekymret for grønnvasking i rapporteringen. Det er verdt å merke seg at norske direktører ikke var inkludert i denne undersøkelsen.

Rafen understreker at de nyeste reglene som innføres i Europa vil kreve at selskaper må gi solide bevis for sine bærekraftmål. "Man må dokumentere sin omstillingsplan og vise hvordan man jobber mot netto null-utslipp. Det holder ikke lenger å bare ha et mål – man må konkretisere investeringene og kostnadene ved å nå disse," sier hun.

Hagerup Vogt understreker behovet for å ta bærekraftsrapportering like seriøst som finansiell rapportering. "Det handler ikke bare om å 'husvaske' rapportene, men også innholdet fra alle sammenhenger. Høy integritet innen bærekraft er nå like viktig som ved finansiell rapportering," avslutter hun.