Å utdanne en F35-pilot er en langvarig og kostbar prosess, som strekker seg over flere år. Utdannelsen begynner gjerne på Luftkrigsskolen, etterfulgt av et krevende utvelgelsesprogram. Hvis man blir valgt, tilbringer man deretter to år i Phoenix, USA, som koster Forsvaret hele 130 millioner kroner per pilot. Men hva skjer når disse pilotene skal ta viktige livsbeslutninger angående fremtiden sin?

Morten, en anonymisert jagerflypilot, står nå overfor et kritisk valg: Å bli i Forsvaret eller se seg rundt etter muligheter i den sivile sektoren. Han forteller at pensjonsspørsmålet spiller en sentral rolle i avgjørelsen. "Jeg må vite at jeg blir ivaretatt økonomisk dersom jeg velger å bli værende i Forsvaret," sier han.

Forsvaret befinner seg midt i den største opptrappingen siden annen verdenskrig, med tusenvis av nye ansettelser for å håndtere en utfordrende sikkerhetssituasjon. Samtidig er det to uklare spørsmål knyttet til pensjonssystemet som kan påvirke rekrutteringen av kompetente ansatte. Den 1. oktober skal regjeringen bli enige med arbeidstakerorganisasjonene om viktigere punkter vedrørende særealarmsgrensen for forsvarsansatte.

Nåværende regler krever at ansatte med særskilt plikt må gå av ved 60 år, noe som påvirker muligheten til å kunne jobbe i tillegg til pensjon. Regjeringens forslag om en inntektsgrense på 1G – som tilsvarer 124.000 kroner – har fått negativ respons fra de ansatte som frykter økonomisk press.

Morten forteller at mange piloter velger å forlate Forsvaret etter 12-års kontrakten, med kostbare konsekvenser for Forsvaret hvor nyutdannede, kostbare piloter må ansettes. "Hver pilot vil være en verdifull ressurs som tar med seg betydelig erfaring. Tap av denne kompetansen vil koste Forsvaret dyrt," understreker han.

Pensjonen er et tema som engasjerer pilotene, med hovedtillitsvalgt Stian Rasmussen i Luftforsvaret som uttrykker bekymring for hvordan den nåværende pensjonsordningen påvirker rekruttering og kontinuitet. "Folk snakker om pensjon overalt, fra møter til hverdagslige situasjoner. De ønsker trygghet i sin fremtid, spesielt i usikre tider," sier han.

Forbundsleder Torbjørn Bongo i Norges offisers- og spesialistforbund (NOF) mener at inntektsgrensen må heves til minst 3G for å gi en rimelig kompensasjon til dem som må gå av ved særskilt alder. "Dette handler ikke bare om økonomi, men også om å anerkjenne den utrolige jobben som foreslås av de ansatte i Forsvaret," forklarer han.

Forsvaret står overfor vanskelige tider, og hvis pensjonsvilkårene svekkes, frykter mange at det vil resultere i tap av både kompetanse og motivasjon blant de ansatte. Forhandlingene for å finne en løsning har frist til 1. oktober, og med en økende usikkerhet i den globale sikkerhetssituasjonen er det mer kritisk enn noen gang å sikre stabilitet i Forsvaret.

En dårligere pensjonsordning kan lede til flere piloter som velger å forlate karrieren, noe som vil kreve betydelige ressurser for å rekruttere og utdanne nye. Morten oppsummerer situasjonen med alt på spill: "Vi står overfor en avgjørende tid hvor vi må se på hva som virkelig betyr noe for pierne som er villige til å risikere og ofre sin fremtid for å beskytte landet vårt."