Ivo de Figueiredo tar oss med på en reise inn i Edvard Munchs liv, men hastverksamt berører han hans forhold til jøder, svarte og unge modeller før han raskt går videre til andre aspekter av kunstnerens liv. Dette kan sees som en metode for å unngå kontroverser i et moderne samfunn hvor slike temaer ofte utløser sterke reaksjoner.

I høst pågår en dramatisk rettssak i Oslo som setter spotlighten på kunstnerens rettigheter. Bjarne Melgaard, en av Norges mest anerkjente samtidskunstnere, står overfor en rettslig kamp mot avtaler han inngikk i en rusmisbrukperiode. Hans advokat argumenterer for at kunstnere har en usikker inntekt, noe som gjør dem særlig utsatt for utnyttelse.

Dagens situasjon får oss til å reflektere over hvordan Edvard Munch (1863–1944) kunne ha håndtert lignende utfordringer dersom han var blant oss i dag. I det andre bindet av «Stormen» av Ivo de Figueiredo, får vi innblikk i Munchs liv som en alkoholiker i 40-årene, hvor han ofte opplevde økonomiske vansker og inngikk avtaler som han hadde problemer med å oppfylle.

Det er flere lag i Munchs kompleksitet som de Figueiredo tar seg tid til å utforske. Munchs kunst, kjent for sine dype psykiske temas, avdekket ofte hans egne demoner og utfordringer. Ved å frikjenne Munch fra enkelte samfunnsnormer, stiller de Figueiredo spørsmål ved vår nåværende forståelse av kunstneren. Kan vi egentlig dømme Munch ut fra dagens normer, eller må vi se ham i lys av de personlige og samfunnsmessige kampene han sto overfor?

En ting er sikkert: Munchs liv og arbeid fortsetter å fascinere og provosere, og debatten rundt kunstnerens arv er langt fra over. Med juridiske strider som Melgaards på dagens agenda, er det klart at kunstneres rettigheter og livets realiteter forblir et hett tema.