En ny og kontroversiell rapport fra israelske myndigheter har rystet Norge ved å navngi den tidligere TV 2-journalisten Fredrik Græsvik sammen med flere organisasjoner som bidragsytere til antisemittisme. Rapporten, utarbeidet av Israels departement for diaspora og bekjempelse av antisemittisme, har skapt stor debatt etter at TV 2 vant innsyn i dokumentet.

Blant de som også er nevnt i rapporten finner vi Sosialistisk Ungdom (SU), partiet Rødt, Palestinakomiteen, Islam Net, og den nynazistiske Nordiske motstandsbevegelsen (DNM). Græsvik får kritikk for sine uttalelser om Israels militære handlinger som angivelig bidrar til antisemittiske holdninger.

Græsvik selv uttrykker sin forbauselse over å bli inkludert i denne listen. Han påpeker at hans journalistikk har vært balansert, og hevder at han mener Israel må tåle kritisk media. ”Det er en bekymring om at som uavhengig journalist kan mine synspunkter ha blitt misforstått,” sier Græsvik.

Rapporten har også fått reaksjoner fra SU, som i 2023 oppfordret til å få slutt på det de beskriver som «Israels brutale krig mot Gaza». SU-lederen, Audun Hammer Hovda, avviser påstanden om antisemitisme og advarer om at slike beskyldninger kan svekke kampen mot egentlig antisemittisme. ”Det er en klar forskjell mellom legitime politiske meninger og hatefull ideologi,” sier han.

Kritikken fortsetter også fra akademiske hold. Historieprofessor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo vurderer rapportens innhold som et forsøk på å tysta kritikk og samtidig blande sammen moderate og ekstreme retorikker. Hun mener dette kan føre til at reelle problemer med antisemitisme blir oversett i debatten.

Amichai Chikli, minister for diaspora og bekjempelse av antisemittisme, står ved dokumentets integritet. Han argumenterer for at det har vært en økning i antisemitisme i Norge etter oktober 2023 og understreker at Israel fortsatt betrakter Norge som en vennlig nasjon, selv om han uttrykker frustrasjon over Norges politiske ledelse.

Debatten rundt denne rapporten belyser en større konflikt i samfunnet, der grensen mellom legitim kritikk og antisemittisme stadig blir utfordret. Hvordan vil dette påvirke debatten om Israels politikk i Norge fremover? En ting er sikkert: både politikere og samfunnsdebattanter må nå navigere i et mer komplisert landskap med økt fokus på antisemittisme og ytringsfrihet.