– I Norge opplevde jeg frihet for første gang i mitt liv. Men også her føler jeg meg hjelpeløs i møte med systemet, sier Jamile Kudari, som har kjempet i 14 år for å bli i Norge sammen med datteren Darya (30).

De flyktet fra Iran for mange år siden, men har fått gjentatte avslag på asylsøknadene sine. Darya forteller om hvor vanskelig det har vært: – Livet har vært satt på vent, og for både meg og mamma har det vært tungt og vanskelig.

Etter mange motgang valgte de å gå til søksmål mot staten. I en overraskende vending vant de frem på alle punkter. Utlendingsnemndas (UNE) tidligere avgjørelser ble kjent ugyldige, da det ble avdekket flere feilvurderinger i begge sakene. Likevel står Jamile i fare for å bli sendt tilbake til Iran.

Faktisk viser statistikken fra 2023 at de fleste asylsakene som ble behandlet av UNE kom fra Iran, med Irak og Afghanistan som nummer to og tre.

Jon Ole Martinsen, rådgiver i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), advarer om at mange iranske asylsøkere med avslag står i reell risiko for forfølgelse hvis de blir tvunget til å returnere hjem. Dette gjelder spesielt for konvertitter, politiske aktivister og andre med liknende bakgrunn.

UNE, som har mottatt kritikk for sine vurderinger, sier de er oppmerksomme på situasjonen i Iran. Enhetsleder Terje Østraat kommenterer: – Vår viktigste oppgave er å gi asyl til dem som trenger det. Vi gjør individuelle vurderinger basert på opplysningene i saken og oppdatert informasjon om risikoen i hjemlandet.

Darya har stått frem som lesbisk etter ankomst til Norge, noe som er strengt forbudt i Iran. – UNE trodde ikke på min legning, selv med min kvinnelige samboer, noe som er ganske absurd, sier hun. Det var først etter en vurdering fra Oslo tingrett at hun fikk innvilget opphold, etter at domstolen anerkjente at hennes seksuelle orientering var troverdig.

Jamile, på sin side, står overfor potensiell utvisning. Hun tilhører bahá'í-samfunnet, en religiøs minoritet som er undertrykt i Iran. Jamile frykter for sin sikkerhet hvis hun sendes tilbake. Hun forklarer: – Som kvinne er du ikke verdt noe i Iran. Mange forstår ikke hvordan det er med mindre de har opplevd det selv.

Baha'isme er forbudt i Iran, og religionen har vært under vedvarende forfølgelse. I fjor uttrykte FN bekymring over økt forfølgelse av religiøse minoriteter, spesielt bahá'íer, i Iran. Likevel mener norske myndigheter at Jamile ikke har en velbegrunnet frykt for forfølgelse.

Advokat Felix Olivier Helle, som representerer Jamile og Darya, er kritisk til UNEs vurderinger. Han påpeker at tiltakene som er iverksatt av Iran faktisk utgjør en reell trussel. Helle etterlyser også en reform av klageorganet for å sikre rettssikkerhet.

– Vi frykter for fremtiden, sier Darya og beskriver en usikker hverdag der de venter på ny rettsrunde. For Jamile er situasjonen ekstra vanskelige: på grunn av hennes status får hun verken jobbe eller studere, og hun er avhengig av hjelp fra frivillige for å overleve.

– Det å ikke kunne jobbe er veldig vanskelig, men jeg prøver å holde meg i aktivitet, sier Jamile som sykler mye for å ivareta helsen, spesielt den mentale.

Darya uttrykker bekymring for morens velvære hvis de blir skilt ad: – Mamma og jeg har bare hverandre. Jeg kan forsøke familiegjenforening, men det vil ta tid. Hva vil skje med mamma i mellomtiden? Løpet i rettssystemet er langt fra over.