Vannrettigheter har vært en stadig kilde til spenning mellom Iran og Afghanistan, et naboforhold preget av en felles grense som strekker seg over 900 kilometer.

Fredag uttrykte talsperson Esmaeil Baqaei en intens bekymring for «den uforholdsmessige begrensningen av vannet som renner inn i Iran», som følge av Pashdan-demningsprosjektet. Baqaei understreket at Irans bekymringer er formidlet til de relevante afghanske myndighetene.

Det er viktig å merke seg at utnyttelsen av vannressurser og bassenger må skje med respekt for Irans rettigheter, i tråd med bilaterale avtaler og prinsipper for godt naboskap. Talspersonen påpekte også nødvendigheten av å ta hensyn til miljøvurderinger i denne sammenhengen.

Afghanistans visestatsminister Abdul Ghani Baradar erklærte i en videouttalelse forrige måned at Pashdan-prosjektet nærmer seg fullførelse, og at vannoppsamlingen allerede er påbegynt. Ifølge rapportene vil demningen, som ligger i Herat-provinsen, kunne lagre opp til 54 millioner kubikkmeter vann, irrigere 13.000 hektar med landbruksareal og generere 2 megawatt strøm.

I april beskrev Baradar demningen som et «livsviktig og strategisk prosjekt» for utviklingen av provinsen.

Elven Harirud, også kjent som Hari og Tejen, har sitt utspring i de afghanske fjellene og fører med seg livgivende vann til områdene både i Afghanistan, Iran og Turkmenistan, før det til slutt forsvinner i Karakorum-ørkenen.

Denne konflikten om vannressurser kan ikke undervurderes; det er en akutt påminnelse om de underliggende spenningene som fortsatt eksisterer i regionen. Hvordan vil Iran reagere hvis disse bekymringene ikke blir tatt alvorlig av Afghanistan? Kan vi stå overfor en ny bølge av diplomatiske sammenstøt som følge av dette vannkrisen? Dette er spørsmål som nå er mer relevante enn noen gang.