Den opprinnelige ideen om den olympiske fred stammer fra antikkens Hellas, flere hundre år før Kristus. Denne tradisjonen skulle sikre at deltagerne kom trygt til lekene uten å bli angrepet, og at det ikke ble krig i vertslandet under OL. Etter lekene kunne man så begynne å krige igjen.

Denne tankegangen er fortsatt til stede, men i en modernisert utgave som varer fra en uke før åpningsseremonien i OL til en uke etter avslutningen av Paralympics, som neste gang blir søndag 15. september.

Denne datoen er også fristen for kandidatur til posisjonen som president i Den internasjonale olympiske komité (IOC), en av de mest innflytelsesrike stillingene innen idrettens verden.

Tyskland von Bach, den nåværende presidenten, kunngjorde i Paris at han vil trekke seg i 2025 etter 12 år i vervet. De kommende lekene i Paris markerer et nytt kapittel for OL, som har slitt med negativ oppmerksomhet etter flere skandaler, inkludert Putin-lekene i Sotsji i 2014, Rio i 2016, og de pandemi-rammede lekene i Tokyo.

Paris-festlighetene har derimot tent en ny gnist og revitalisert interessen for de olympiske leker. Thomas Bach vil alltid huske Paris som hans storhetstid, og datoen for hans avskjed vil finne sted på Olympic Day, 23. juni neste år.

Det har vært usikkerhet om hvem som kan bli hans etterfølger. En av de mest omtalte kandidatene er Sebastian Coe, nåværende president i det internasjonale friidrettsforbundet. Coe er en tidligere OL-mester og har ledet et vellykket OL i London i 2012.

Imidlertid må man huske at IOC i sin 130-årige historie ikke har hatt en president fra Asia, Afrika, eller Latinsk Amerika, og det er enda ikke blitt en kvinne i denne posisjonen. Derfor er det også spekulasjoner rundt kandidater som Kirsty Coventry fra Zimbabwe og prins Feisal al Hussein fra Jordan.

Men kampen om presidentvervet er også preget av motstand. Coe har hatt konflikter med IOC når det gjelder russisk deltakelse i internasjonale konkurranser og har kritisert IOC for manglende handling ved kontroverser knyttet til kvinneidretter.

9. september, før fristen for å levere kandidaturer, ble det sendt et pressemelding fra IOCs etiske komité som setter fokus på kravene for valgbarhet. Det blir understreket at aldersgrensen på 70 år gjelder, og Coe vil fyller dette i 2026.

Disse kravene kan også påvirke andre mulige kandidater, men snaut nok noen av dem kan bli straffet som Coe. IOC har vist at de alltid kan tilpasse sine regler, så det gjenstår å se hva som skjer før valget i 2025.

Vi kan forvente en spennende nominasjonsprosess, preget av intriger, strategiske spill og kanskje lite demokratiske metoder. Hvem blir den neste presidenten for IOC? Dette er spørsmålet mange nå stiller seg, og svaret kan dra oss inn i en ny æra for de olympiske leker.