Sport

Idrettsforeldres opprør mot lisenssystemet: – Uforståelig og urettferdig

2024-09-27

En idrettsfar fra Rosendal, Lars Utne, uttrykker sin frustrasjon over det eksisterende lisenssystemet i norsk idrett. "Samfunnet oppfordrer til at barn skal prøve seg på ulike aktiviteter, men jeg forstår ikke hvorfor lisensordningen er så fragmentert. Hvorfor kan vi ikke ha én felles lisens for alle idretter?" sier han til Nettavisen.

Utne har tre aktive barn som deltar i både langrenn og skiskyting om vinteren, og friidrett og skyting om sommeren. Med det eldste barnet som nå har fylt 14 år, kommer lisenskravene. Ifølge reglene må alle fra 13 til 80 år som deltar i aktiviteter under Norges Idrettsforbund (NIF) ha lisens, noe som betyr flere kostnader for familier med barn som driver med flere idretter.

Utne må betale over 1.900 kroner årlig for lisenser for sitt eldste barn - en helårslisens for langrenn, skiskyting, og to for friidrett. "Det er helt urimelig. Hvorfor må man ha to forskjellige lisenser for friidrett, og separate for langrenn og skiskyting?" spør Utne, og tilføyer at det er uheldig at utgiftene vil øke ytterligere når hans tvillinger fyller 13 år. Da vil han måtte betale for hele tolv lisenser, noe som kan beløpe seg til nærmere 6.000 kroner.

Utne mener også at de høye lisenskostnadene kan tvinge foreldre til å velge bort idretter for barna. "Når utgiftene blir så høye, kan det hende man velger å ikke bruke tid på en aktivitet fordi man ser de regningene komme," påpeker han.

Norges Idrettsforbund erkjenner at lisenssystemet kan være en dyr affære for familier. Elin Horn, seniorrådgiver for barne- og ungdomsidrett i NIF, sier at de forstår frustrasjonen: "Vi ønsker at ungdom skal kunne delta i mange idretter og nyte bredden i aktiviteten. Samtidig anerkjenner vi at lisenssystemet kan være en økonomisk belastning, særlig for familier med flere barn."

Det har også vært en betydelig debatt rundt prisene på skilisens nylig, etter at Norges Skiforbund hevet prisen for utvidet lisens i alpint fra 1.900 til 4.200 kroner i året. Jon Busterud fra Hedmark Skikrets gruer seg for rekrutteringen til sporten: "Mange barn vil muligens gi opp idretten når de blir 13 år fordi kostnadene blir for høye. Dette truer bredden i idretten vår."

Utne oppfordrer derfor Idrettsforbundet til å skape et mer enhetlig og rimelig system som vil tillate barn å dyrke flere idretter uten økonomiske hindringer. "Det er på høy tid at det blir gjort noe med dette. La oss ha én lisens som dekker alt, så kan barna fokusere på å ha det gøy og utfolde seg i ulike aktiviteter, uten å tenke på regninger," avslutter han.