Kvinnelige idrettsutøvere får altfor lite anerkjennelse og oppmerksomhet sammenlignet med sine mannlige kolleger. Det må det bli slutt på!

Tidlig i karrieren opplever gutter en sterkere satsing og heiarop enn jenter. Trenere og foreldre medlemsmiljøet oppmuntrer guttene, mens jentene ofte blir glemt. Denne forskjellen kan resultere i at mange jenter mister motivasjonen for å satse innen sin idrett – et stort tap for idretten, som går glipp av mange talentfulle kvinner.

Det er et kjent faktum at jenter slutter oftere i idretten enn gutter. Dette kan ha flere årsaker, men en sentral faktor er at jentene sjelden får den støtten de trenger for å lykkes. I stedet for å bli oppmuntret til å trene mer, får de ofte høre at de ikke er gode nok.

I mange klubber er utviklingen av gutter prioritert over jentene, og guttene mottar mye mer ros og oppmerksomhet. I kontrast får jentene sjelden den samme anerkjennelsen, noe som kan ha en negativ innvirkning på deres selvtillit og fremtidige prestasjoner.

Et eksempel på dette er i fotball, der dyktige jenter noen ganger blir flyttet til guttelag under påskudd av at de er "for gode" for jentelaget. Dette undergraver ikke bare jentelaget, men også den generelle oppfatningen av kvinners idrett som mindre verdt enn menns.

Holdninger i samfunnet og media spiller en betydelig rolle i hvordan idrett oppfattes. Det er et uheldig stigma knyttet til kvinnelig idrett, som kan hindre jenters utvikling og ambisjoner.

Frem til 1970-tallet ble det satt lite fokus på kvinnesport. Det er nå over 50 år siden det kom et gjennombrudd for kvinner innen de fleste idretter, men vi har enda en lang vei å gå for å oppnå full likestilling.

Et skremmende eksempel fra året er den østeriskere hopperen Jan Hörl, som ble belønnet med nesten 40 000 kroner for sin seier i en kvalifisering, mens den tyske hopperen Selina Freitag kun mottok sjampo, såpe og håndklær for å vinne damenes kvalifisering. Slike forskjeller i belønning viser en fortsatt skjevhet som må adresseres.

Er det virkelig nødvendig å vente i ytterligere 50 år før jenter og gutter blir behandlet likt innen idrett, og får den samme anerkjennelsen? Hvordan skal vi forklare våre barn og barnebarn at det fortsatt er en forskjell? La oss jobbe sammen for å skape en mer rettferdig fremtid for alle idrettsutøvere, uavhengig av kjønn!