
Ida (40) sliter med butikkens prisstrategier: – Jeg orker ikke mer!
2025-01-18
Forfatter: Elias
Ida (40) sliter med butikkens prisstrategier: – Jeg orker ikke mer!
(NRK): – Jeg orker ikke, og jeg har ikke tid til å fly rundt i hele butikken for å lete etter tilbud, sier Ida Ytreland (40) fra Oslo. Hun handler inn til fredagsmåltidet på Rema 1000 sammen med datteren Johanna.
I inngangen til butikken skinner tilbudet fra «Crazy Days»-kampanjen, hvor fem utvalgte grønnsaker er satt ned med 50 prosent. Men dette tilbudet gjelder kun for Æ-medlemmer.
Dobbeltpakken med kalkunpålegg som annonseres til «to for 65 kroner» gir Ida grunn til å nøle. – Jeg vet ikke om det er et skikkelig godt tilbud, sier hun. Etter å ha regnet litt med kalkulatoren konkluderer de med at man sparer kun ni kroner ved å kjøpe to pakker. – Det er ikke akkurat et kupp, sier hun.
Ida ønsker seg faste, lave priser fremfor tilbud som er vanskelig å forstå. Dette støttes også av en fersk meningsmåling utført av InFact for Nettavisen, hvor 1140 personer ble spurt. Resultatene viser at et klart flertall ønsker faste lave priser, mens én av fire foretrekker hyppige gode tilbud. I nord ønsker flere seg tilbud, men også her er det flertall for lave priser.
Forbruksforsker og markedsføringsekspert Karl Fredrik Tangen påpeker at denne sammenhengen viser en klar trend. – Det er opplevd som forvirrende når dagligvarekjedene har så mange ulike rabattordninger og medlemskapsprogram, sier Tangen, og legger til at folk må bruke unødvendig mye tid og energi på å forstå hva de faktisk betaler for varene sine.
Dagligvarekjedene som Kiwi, Rema 1000 og Coop avviser derimot kritikken og insisterer på at de tilbyr både lave priser og gode tilbud.
Mange kunder føler imidlertid at det er en jungel av rabatter og prosenttilbud som gjør shoppingen mer stressende enn den allerede er. Jon Sigurd Aasland (23) og Tone Orekåsa (23) handler på Kiwi og sier de også sliter med å navigere i alle tilbudene. – Matprisene er skyhøye, men jeg gidder ikke bruke tid på å lete etter tilbud, sier Jon Sigurd. – Jeg vil heller ha faste, lave priser, legger Tone til.
Denne utviklingen er bekymringsfull, da stadig flere forbrukere, spesielt småbarnsforeldre, ønsker å handle raskt og effektivt uten å måtte sjekke priser og tilbud. Dette kan være en av grunnene til at våre markeder ser en økt etterspørsel etter stabilitet i prisene.
Tangen mener at det er et stort behov for regulering av dagligvaremarkedet. – Det er på tide med noen institusjonelle grep som kan rydde opp i tilbudsjungelen, sier han og foreslår et forbud mot tilbud som er for kompliserte og vanskelige å regne ut.
Dagligvarekjedenes svar på kritikken er at de lytter til kundenes ønsker. Coops kommunikasjonsdirektør, Harald Kristiansen, er uenig med Tangen, og mener at datagrunnlag fra deres 2,5 millioner medlemmer viser at nordmenn setter pris på rabatter og forstår dem. Rema 1000 og Kiwi har også kommet med sine svar, og insisterer på at de er forpliktet til å holde ved sine lave priser mens de også tilbyr spesialtilbud.
Så hva skal til for at forbrukerne skal føle seg mer tilfredse? Bør vi begynne å kreve mer gjennomsiktige tilbud fra butikkene? Det ser ut til at dette vil bli et viktig tema i tiden som kommer.
I tillegg til prisene er det også andre faktorer som påvirker forbrukernes valg i dagligvarehandelen, som kvalitet på maten, bærekraftige produkter, og muligheten for lokal produksjon av matvarer. Mange forbrukere er nå mer bevisste på hva de handler og hvordan det påvirker miljøet.