BØ, MIDT-TELEMARK KOMMUNE (Nettavisen):

- Jeg orker ikke, og jeg har heller ikke tid til å fly rundt i hele butikken for å se etter tilbud, sier Ida Ytreland (40).

Hun er på vei til Rema 1000 for å handle inn til helgen sammen med datteren Johanna.

I butikkens inngang er det stor markering av «Cræzy days» med 50 prosent rabatt på fem utvalgte grønnsaker. Bare for Æ-medlemmer, for øvrig.

Og flere steder i butikken er det også pakkepris ved kjøp av to. Men hvor godt er tilbudet på kalkunpålegg til «to for 65 kroner»?

- Eh ... jeg vet ikke helt, sier Ida.

Med kalkulatoren i hånden finner vi ut at man sparer ni kroner, eller 12 prosent, ved å kjøpe to.

- Det er jo ikke akkurat et fantastisk tilbud, sier Ida. - Jeg vil mye heller ha faste lave priser enn mange tilbud.

Soleklart flertall

Dermed står hun sammen med det store flertallet i en ny meningsmåling gjort av InFact for Nettavisen blant 1140 spurte.

De ble stilt spørsmålet: Hva vil du helst at dagligvarekjedene skal gjøre: ha mange gode og hyppige tilbud, eller kun ha faste lave priser? Det viser seg at en klar overvekt vil ha faste lave priser, mens en av fire foretrekker gode og hyppige tilbud.

Folk i nord ønsker flere tilbud, men også der er det et klart flertall som ønsker faste lave priser.

- Må bruke masse krefter

- Dette er en klar melding om at folk opplever tilbud og medlemskap som mer forvirrende enn opplysende, sier forbruksforsker og markedsføringsekspert Karl Fredrik Tangen.

Tangen, som er førstelektor ved institutt for markedsføring på Høyskolen Kristiania, påpeker at kjedenes komplekse rabattordninger ikke er til hjelp for folk; heller tvert imot. Det skaper forvirring og usikkerhet.

- I tillegg blir det å være kunde en jobb, hvor man må bruke masse krefter og energi for å finne ut hva man faktisk skal betale, fortsetter Tangen.

Kjeder som Kiwi, Rema 1000 og Coop avviser kritikken og forsikrer at de har faste, lave priser og gode tilbud.

Kalkulator i butikken

Tangen mener kjedene spiller på at alle ønsker å kjøpe varene billigst mulig.

- Men måten tilbudene er lagt opp på fremstår som triksing, sier han, og tar eksempelet med «tre for to»-tilbud. Har man i tillegg medlemskapsrabatt, blir det enda mer uoversiktlig.

- Folk tvinges til å tenke mye mer på matinnkjøp enn de ønsker. I en travel hverdag ønsker de som regel at handlingen skal være rutinepreget og enkel, uten å måtte ta med kalkulator i butikken.

Det er spesielt småbarnsforeldre, som Ida Ytreland, som har lite tid til overs. Dette kan være grunnen til at personer i alderen 30 til 44 år er de som ønsker faste lave priser i størst grad.

- Orker ikke research

I Kiwi, noen hundre meter unna Rema 1000, har Jon Sigurd Aasland (23) og Tone Orekåsa (23) fylt handlekurven med fredagspizza og diverse annet.

- Mat har blitt fryktelig dyrt. Men jeg gidder ikke bruke masse tid på å lete etter tilbud. Hvis jeg ser et som passer, så tar jeg det, sier Jon Sigurd.

- Jeg vil mye heller bare ha faste lave priser, sier Tone.

Datteren deres er glad i frukt og grønnsaker, men Jon Sigurd og Tone er ikke Kiwi Pluss-medlemmer, og går derfor glipp av 15 prosent rabatt på dette.

- Vi orker ikke å gjøre masse research før vi skal handle, sier de.

Utviklingen i dagligvaremarkedet har ført til et økende antall tilbudsvarianter, bonusprogram, kuponger og medlemskapsordninger.

Dårlig konkurranse

Tangen påpeker at dårlig konkurranse i dagligvaremarkedet kan være en årsak til situasjonen.

- Det er ingen kunder som ber om denne rabatt-jungelen. Dette er grep som kjedene bruker for å forvirre, slik at det blir vanskelig å sammenligne priser, sier han.

- Det blir ikke en konkurranse om å kutte priser, men en konkurranse om å lage mest mulig innfløkte rabattordninger som fremstår som attraktive. Dette er det bare kjedene som tjener på, ikke kundene.

Trenger reguleringer

- Jeg har ingen tro på at kjedene vil omlegge frivillig. Det er nødvendig med reguleringer, sier Tangen.

Han mener det kreves drastiske grep.

- Man burde forby tilbud og rabatter som er vanskelige å regne på.

Det er for øvrig eksplosive debatter rundt dagligvaremarkedet for tiden, og flere politikere har begynt å ta til orde for endringer. En del av dem mener at det nå er på tide med en ny regulering av dagligvaremarkedet, for å sikre forbrukerne rettferdig behandling.

Kjedene slår tilbake

Nettavisen har vært i kontakt med de største kjedene, Kiwi, Rema 1000 og Coop, og informert dem om resultatene fra meningsmålingen og kritikken fra Tangen.

Coops kommunikasjonsdirektør, Harald Kristiansen, mener Tangen bommer i sin analyse av norske dagligvarekunder.

- Vi bør forvente mindre skråsikkerhet og større tro på kundenes kompetanse fra en som studerer forbrukeratferd, sier han.

- Coop har tilgang til dyptgående kundeinnsikt fra våre 2,5 millioner medlemmer, som viser at nordmenn setter stor pris på rabatter og tilbud, sier Kristiansen.

- Denne innsikten gir oss mer forståelse for kundenes atferd enn fra en enkel spørreundersøkelse, poengterer han.

Kristiansen fremhever at Coop tilbyr både faste lave priser og gode ukentlige tilbud, mens Rema 1000 hevder at de alltid opprettholder lave priser.

- Vi kommer alltid til å fortsette med dette, sier salgs- og markedsdirektør Pia Mellbye.

- I tillegg ønsker vi å overraske kundene med gode kampanjer og priskutt, noe vi vet at våre kunder setter pris på.

Kiwi mener de er bygget på faste lave priser.

- Vi er faktisk den eneste lavpriskjeden i Norge som ikke har uketilbud eller kvantumsrabatter på mat, sier kommunikasjonsdirektør Kristine Arvin.

Deres kampanjer varer i fire til seks uker og de mottar mange positive tilbakemeldinger på Kiwi Pluss.