Det er et tydelig rop etter statsstøtte i hydrogenmarkedet, men er det riktig å kaste milliarder inn i et prosjekt som kan vise seg å være en blindgate?

Forrige uke presenterte Aker Horizons, Kjell Inge Røkkes selskap med fokus på grønne investeringer, sine kvartalsresultater. Det kom frem at underselskapet Aker Horizons Asset Development, som har som mål å utvikle hydrogenprosjekter, har vært i trøbbel her i Norge. Dialogen med en industriaktør på et prosjekt i Rjukan har stoppet opp, og dette har ført til at prosjektet for nå er satt på pause.

Når Aker-konsernet taper penger, berører det først og fremst eierne og aksjonærene, men vi må også ta i betraktning de betydelige beløpene som kommer fra statskassen.

I fjor mottok Aker Horizons Asset Development betydelig støtte fra Innovasjon Norge for utviklingen av et storskala produksjonsanlegg for grønn hydrogen, som er produsert via elektrolyse med fornybar kraft. Den totale støtten fra Innovasjon Norge utgjorde 7,1 milliarder kroner i tilskudd, lån og garantier, hvorav Aker fikk 85 millioner i tilskudd og 50 millioner i lån for sitt prosjekt i Rjukan.

Lignende trender er sett på flere andre hydrogenprosjekter. Akers prosjekt for blå hydrogen, laget fra gass med karbonfangst, ble kansellert da planene om en ny eksportpipeline fra Norge til Tyskland kollapset. Equinor og Shell har også skrinlagt sine hydrogenproduksjonsprosjekter, noe som indikerer usikkerhet i markedet og en generell mangel på tillit fra private investorer.

Det er tydelig at ikke alle prosjekter finner investorene sine. Mange selskaper både her i Norge og internasjonalt har nedprioritert hydrogen- og ammoniakkprosjekter de siste månedene.

Norge har en ambisiøs plan om å produsere store mengder havvind, men vi mangler infrastruktur til å håndtere denne energien. Mange foreslår å bruke denne overskuddsstrømmen til å produsere hydrogen, men i dag er kostnadene for å produsere hydrogen i Norge altfor høye. Ifølge Enova koster produksjonen over 60 kroner per kilo, og når distribusjonskostnader legges til, ender den totale kostnaden opp på rundt 15 kroner per kilo, mens strøm fra nettet maks koster 1,5 kroner per kWh.

I en ny rapport fra DNV har forventningene til hydrogen som energikilde blitt justert dramatisk. De tidligere estimerte at hydrogen ville utgjøre omtrent 15 prosent av verdens energietterspørsel i 2050. Nå spår de kun 0,25 prosent innen 2040 og 4 prosent innen 2050.

Norsk industri uttrykker bekymring over at manglende offentlige løfter er årsaken til svikten i hydrogenmarkedet. De ønsker økt statsstøtte for å tette prisgapet mellom fossil energi og hydrogenproduksjon. Leder Ingebjørg Telnes Wilhelmsen i Norsk Hydrogenforum har fremhevet behovet for at staten bidrar med midler til den europeiske hydrogenbanken for å raskere få prosjekter i gang.

Det er i dag identifisert 75 prosjekter innen produksjon av fornybar og lavkarbon hydrogen i Norge. Men hvor mye mer statsstøtte bør settes inn her, på toppen av det som allerede er tildelt til mislykkede prosjekter? Mange av disse prosjektene har også brukt store deler av støtten til lønninger, langt over norske gjennomsnitt.

Vi må spørre oss selv: skal vi fortsette å bruke store statsbeløp på teknologier og prosjekter som viser seg å være ineffektive og ulønnsomme på lang sikt? I Norge er det mange andre gode initiativer som krever mindre starthjelp og som faktisk kan være lønnsomme, og skape arbeidsplasser og bærekraftig vekst.