I en tid der global økonomisk stabilitet er under press, er Kina fast bestemt på å stå imot presset fra USA i den pågående handelskrigen. Denne konflikten er en av de mest betydningsfulle økonomiske stridighetene på flere tiår, og har rystet ikke bare nasjonene involvert, men også verdensøkonomien som helhet.

Kinas utenriksdepartement, ledet av talsperson Lin Jian, erklærer at landet ikke vil vike fra sin posisjon: – "Vi ønsker ikke konflikter, men vil ikke la oss diktere av trusler eller utpressing." Denne uttalelsen signaliserer Kinas fasthet i forhold til de tiltakene USA har iverksatt.

Kina har allerede svart med 34 prosent toll på amerikanske varer, et tiltak som matcher den amerikanske tolden på kinesiske produkter. Den nyeste utviklingen viser at den tidligere presidenten Donald Trump nå vil øke tollsatsen til 50 prosent, noe som setter ytterligere press på den kinesiske økonomien.

Olav Chen, leder for allokering og globale renter i Storebrand, mener at Kinas respons ikke er et tegn på opptrapping, men snarere et ønske om å balansere situasjonen. – "De kunne ha svart med høyere satser hvis ønsket om eskalering var der, men det de har gjort er mer en gjengjeldelse enn en provokasjon, sier han.

Med vekslende trusler om økte tollsatser fra USA, har kinesiske medier og økonomer uttrykt at presset fra USA ikke nødvendigvis vil ha ønsket effekt. En kommentar i avisen Folkets dagblad sier: – "Press virker ikke på Kina," og oppfordrer USA til å revurdere sin tilnærming.

Kina advarer om at handels- og tollkriger ikke har vinnere, og påpeker at proteksjonisme kan være en blindvei for internasjonal handel. Ifølge Kinas handelsdepartement er de amerikanske tiltakene feilslått og vil bare føre til mer konflikt.

For både Kina og USA vil en slik handelskrig være en kostbar affære. Med Kinas sterke eksport til USA som er tre ganger så mye som importen, tyder banyak på at Kina har mer å tape ved en fortsatt eskalering, ifølge økonom og analytiker Arthur Kroeber.

Situasjonen er allerede anstrengt for den kinesiske økonomien, som opplever nedgangstider. Den har vært preget av kriser, særlig innen eiendomssektoren, som tradisjonelt har vært en stabiliseringsfaktor. Samtidig påvirker en aldrende befolkning og høy arbeidsledighet ungdommers muligheter på arbeidsmarkedet.

For Kina handler dette ikke bare om økonomiske interesser, men også om å skape en multipolar verden der det ikke bare er USA som setter agendaen. – "De ser på dette som et opprør mot amerikansk hegemoni," forklarer Kroeber.

Kina ønsker mer enn bare økonomisk likevekt; de ønsker anerkjennelse som en likestilt part i det internasjonale systemet. Økt samarbeid og dialog fremfor konflikter er i Kinas interesse, men de er åpne om at de ikke vil la seg presse.

Trump uttalte nylig at han venter på at Kina skal kontakte ham for å diskutere en potensiell løsning. Samtidig har Kina trukket kortene sine og innført restriksjoner på sjeldne jordarter som er avgjørende for USAs teknologi- og forsvarsindustri. Manglende tilgang til disse ressursene kan bli et alvorlig problem for USA.

Handelskrigen har brakt frem en ny dynamikk i den globale økonomien, der begge parter må navigere i usikre farvann. Hvordan konflikten utvikler seg, vil avhenge av hvilke nasjoner som kan håndtere presset best, men én ting er klart: denne kampen om overlegenhet og kontroll vil ha vidtrekkende konsekvenser for verdensøkonomien.