Nasjon

Hvorfor er det ulikt hva som regnes som ekstremvær i Nord-Norge og Sør-Norge?

2025-01-07

Forfatter: Maria

Det er for tiden snøkaos i Sør-Norge.

Trafikken står stille, og nye snørekorder rapporteres. Blant annet har det ikke falt så mye snø på ett døgn på Disen i Oslo siden 1998, med hele 31 millimeter nedbør på 24 timer.

Men for bare litt mer enn én uke siden, 29. desember, fikk Nord-Helgeland nesten 60 cm snø, uten at det fikk samme oppmerksomhet. Hva er grunnen til dette?

Det handler om hva som regnes som ekstremvær i Nord- og Sør-Norge.

Større konsekvenser i Sør

For at meteorologene skal kunne sende ut ekstremvarsel, må det oppfylle spesifikke kriterier. Det er ikke bare ekstremværet som telles, men også området det rammer.

– Ekstremvær defineres ut fra lokale forhold. En mengde nedbør kan derfor være ekstrem i én region, mens den oppfattes som normal i en annen, forteller Geir Ottar Fagerlid, fagsjef for allmennvarsling ved Meteorologisk institutt.

Kortsiktig er det potensialet for skade som avgjør. Ekstremvarsel på Østlandet er dermed noe helt annet enn i Nord-Norge.

– På grunn av høyere befolkningstetthet i Sør-Norge, blir konsekvensene av uvær også større. Kriteriene tar hensyn til hvor sårbar infrastrukturen og befolkningen er, fortsetter han.

Dette varierer mellom tettbygde områder og mer isolerte regioner, i tillegg til å være påvirket av geografiske forhold, klimahistorikk og samfunnsmessige konsekvenser.

Men de fire fenomenene som kan gi ekstremvær i Norge gjelder for hele landet. De er: vannstand, regn, snø og vindkast.

Mer forberedt i nord

Men også hvor forberedt kommuner og fylker er, avhenger av hvor du bor.

Bjorn Inge Ingvaldsen i Bodø forklarer hvordan brøytingen gjennomføres i byen. Han mener det gir mening at ekstremvarselet varierer etter hvor du bor.

– Jeg følger nyhetsbildet i Sør, og ser at det ikke skal mye til før de stenger ned infrastruktur, skoler og barnehager, sier han.

Til tross for at de har mottatt over 70 mm snø, har Bodø kommune aldri måtte stenge ned slike tilbud.

– Vi er litt vant til vinteren, så jeg vil tro det har noe å si, sier han.

De har allerede hatt mer enn en og en halv uke med uvær som nå rammer Østlandet på et døgn. Ingvaldsen mener at de i Nord også bruker bedre utstyr enn det som er vanlig i Sør, der traktorer med skjær er mer vanlig.

– Vi bruker hjullaster, lastebil og vegskrape, forteller han.

Likevel understreker han at det ikke kun er maskiner og mannskap som er avgjørende.

– Det hjelper ikke uten en god plan.

Hver høst sjekker brøytemannskapet i Bodø for hindringer i områdene de skal brøyte. Ingvaldsen mener at dette er avgjørende for effektiviteten i arbeidet om vinteren.

Så mye vei som fra Lindesnes til Nordkapp

Arne Christian Sandsengen, driftsansvarlig for Oslo sentrum, mener imidlertid ikke at reiskap, mannskap eller gode planer er problemet i brøytingen på Østlandet.

I sentrum av hovedstaden er det omkring 110 maskiner og personer ute for å rydde snø. I tillegg er det flere hundre flere spredt over regionene nord, øst og vest i Oslo.

Han påpeker også at det ikke nødvendigvis er lettere å rydde snø i Oslo enn i Nord-Norge, selv om det er forskjell i hva som regnes som ekstremvær.

– Du kan sende sjåførene fra nord til Oslo nå. Det er ikke sikkert de synes det er så mye lettere her, sier han.

Ifølge Sandsengen er det like mye vei i Oslo som fra Lindesnes til Nordkapp. Det er stor forskjell på å rydde gater i sentrum kontra E6.

– Så langt har vi måtte prioritere hovedveger for buss og trikk, mens boligveger og gang- og sykkelstier har måtte vente.

– Jeg ville nok prioritert de store veiene, selv om det ikke kom mer enn en meter med snø.

Selv om de sjelden opplever så overraskende snøvær i hovedstaden som dette, forteller Sandsengen at de alltid er forberedt og har beredskap gjennom hele vinteren.

Fagerlid på Meteorologisk institutt understreker at samarbeidet mellom meteorologer og beredskapsmyndigheter sikrer at varslingene tilpasses lokale forhold, slik at samfunnet kan forberede seg på alvorlige hendelser.

– I tillegg har klimaendringer gjort det nødvendig å justere vurderingene, ettersom hyppigheten og intensiteten av ekstremvær kan øke over tid.

Sjekk ut hva som skjer

Er dette er harbinger av det som kommer? Følg med på været og vær forberedt på det uventede! Hvem vet hva neste snøstorm kan bringe?