Krigen i Ukraina har pågått i over to år, og det er fortsatt usikkerhet om hvordan den vil avsluttes. Vestlige land zapper til debatten, med Jens Stoltenberg som advarer om farene ved en russisk seier: «Hvis Putin vinner i Ukraina, er det en stor risiko for at han vil fortsette sin aggresjon mot andre nasjoner.» Dette reiser spørsmål om et potensielt utvidet konfliktnivå, kanskje til og med inn i Vest-Europa.

Fra Moskva-side påpekes det imidlertid at styrkene fra USA utgjør en direkte trussel mot Russland, særlig dersom de får operere fra Ukraina. Ukrainas fremste forhandler, David Arakhamia, indikerer at det sentrale kravet fra Russland alltid har vært et nøytralt Ukraina. Situasjonen har endret seg dramatisk siden dette krigens utbrudd, og nå krever Russland en buffer sone. Det er viktig å merke seg at Russland ikke nødvendigvis vil kontrollere områder uten en betydelig russisk eller russspråklig befolkning.

Både Russland og Vesten ser på hverandre som eksistensielle trusler, og dette medfører at begge parter er villige til å ofre mye for å overleve. Et atomkrigsscenario blir diskutert som en reell mulighet, og eksperter mener det er viktig for norske myndigheter å ha en klar strategi for å unngå at konflikten eskalerer.

Et spørsmål som stilles ofte er hvor lenge Ukraina kan opprettholde sin motstand. Ukrainske myndigheter rapporterer om en dramatisk svikt i rekrutteringen; det anslås at mellom 4,5 millioner menn holder seg unna militærtjeneste. En rapport fra Financial Times indikerer at mellom 50-70 % av nye rekrutter taper livet i løpet av bare noen få dager i frontlinjen.

Det er også britiske og russiske analytikere som argumenterer for at en vestlig intervensjon gjennom bakkestyrker eller langdistansemissiler vil være nødvendig for å snu krigsforløpet. Dette fører til en frykt for at Russland vil reagere med kraft, kanskje også ved å destabilisere europeiske militære installasjoner.

Det understrekes at det er fire mulige utfall av krigen. 1) En rask avslutning av konflikten kan forekomme etter flere intensive angrep fra vestlige aktører. 2) En langvarig konvensjonell krig hvor Russland fortsetter å ta territorium, og Ukraina taper sine ressurser. 3) En uheldig utvikling med utstrakt bruk av atomvåpen, der den europeiske infrastrukturen rammes hardt av missilangrep. 4) En total krig hvor Russland mister tilliten til USA og VK, noe som kan føre til en global atomkrig.

Det er essensielt å vurdere hvordan maktbalansen påvirkes i lys av de pågående hendelsene. Politisk lederskap i både Norge og andre vestlige nasjoner må være klar over de konsekvensene deres avgjørelser har for de sivile, både i Ukraina og Russland. Unngåelsen av en atomkrig vil avhenge av å tilpasse internasjonal politikk og å søke en mer stabil og trygg løsning.