Etter valget til høsten er Frp og Høyre de to mest sannsynlige regjeringspartnerne, men de har forskjellige syn på hvordan de kan håndtere de gamle utenlandskablene. To av Norges 17 strømkabler, Skagerrak 1 og 2, som forbinder Norge med Danmark, står i fare for å nå sin tekniske levetid i 2025 og 2026.

Disse kablene står for en beskjeden 6 prosent av Norges totale overføringskapasitet til utlandet, men de har fått uforholdsmessig mye oppmerksomhet i debatten om høye strømpriser, spesielt i Sør-Norge, som har opplevd ekstreme prisnivåer.

Marius Arion Nilsen, energipolitisk talsperson for Fremskrittspartiet (Frp), har uttrykt at partiet ønsker å redusere Norges eksponering mot det europeiske kraftsystemet og ser derfor ikke behovet for å forlenge driften av Kabler som Skagerrak 1 og 2. I stedet mener han at Statnett bør omprioritere ressursene sine for å styrke det norske strømnettet, som er i raskt behov for modernisering.

Statnett, sammen med NVE, er i ferd med å gjennomføre en utredning om nye kabelprosjekter, som planen er å presentere til våren. Forventet er det at en ny regjering vil måtte ta en avgjørelse om framtiden til de danske kablene etter innspill fra relevante aktører.

Mathilde Tybring-Gjedde fra Høyre mener avgjørelsen bør baseres på hva som er best for norske familier og næringsliv over tid, og påpeker at eventuelle nye kabler ikke vil være operasjonelle før tidligst på 2030-tallet. Hennes uttalelse kan tolkes som en oppfordring til å tenke langsiktig, til tross for de umiddelbare utfordringene med høye strømpriser.

Bakgrunnen for diskusjonen har skapt debatt ikke bare i Norge, men også i nabolandene Sverige og Danmark, der den svenske energiministeren har kalt det en katastrofe dersom kablene blir kassert. Dette følger Sveriges nylige avslag på en ny utvekslingskabel til Tyskland.

I en spennende vending inspirerer drøftingene til økt samarbeid mellom Norge og Sverige, og ifølge Nilsen er det et ønske om å samarbeide tettere, særlig innen kjernekraft og andre energiformer.

Dersom Høyre og Frp danner regjering etter valget, har partiene i løpet av åtte år vist seg i stand til å samarbeide om energipolitikk, til tross for enkelte uenigheter. Tybring-Gjedde uttrykker optimisme for å finde gode løsninger i energispørsmålene sammen, særlig når det gjelder konsekvensene av å enten vrake eller fornye kablene.

I realiteten har Høyre fokusert på å bygge mer kraft og nett for å stabilisere prisene. De planlegger å videreføre strømstøtten og innføre bedre systems for fastprisavtaler. På den annen side har Frp konkrete forslag for å frikoble Norge fra de europeiske strømmarkedene, ved å etablere egne prissoner rundt utenlandskablene, stanse nye kraftkrevende prosjekter og kutte avgifter.

Frp argumenterer for at det bør innføres en strømstøtte som trer i kraft når strømprisen når 50 øre per kWh, som dekker hele kostnaden over dette nivået. Med dette i bakhodet er det klart at strømpriser og hvordan de påvirker norske husholdninger vil fortsette å være et hett tema i den politiske debatten.