I dagens samfunn ser vi en klar tendens: stadig færre ønsker å være sjef. Dette fenomenet, undersøkt i en rapport av bemanningsbyrået Randstad, viser at bare 30 prosent av norske arbeidstakere ønsker mer lederansvar, sammenlignet med et globalt snitt på 47 prosent. Med stadig flere karrierevalg tilgjengelig, peker det på en bekymrende utvikling for fremtidige lederskap.

Randstads årlige undersøkelse, Workmonitor, har blitt et interessant verktøy for å måle arbeidsmarkedets helse på tvers av 30 ulike land. Det er spesielt frustrerende for ledelsesmiljøet at i en tid ute i verden der det er behov for styring og kompetanse, ser vi en nedgang i lederambisjoner, spesielt hos yngre arbeidstakere.

Ifølge den nyeste Young Professional Attraction Index (YPAI) 2024-rapporten, ønsker nå unge arbeidstakere først og fremst gode kollegaer og et sunt arbeidsmiljø. Dette er en betydelig endring fra tidligere tider, hvor flere strakte seg etter lederroller. Bare 46 prosent av de spurte i denne undersøkelsen sa at de ønsket å bli ledere en gang i karrieren, mens mange andre svarte "nei" eller "vet ikke".

De viktigste årsakene til at de unge unngår lederroller, inkluderer «for mye ansvar», «vanskelig å opprettholde balanse mellom arbeid og fritid» og usikkerhet om å håndtere høyere stressnivåer. I tillegg viser en rapport fra Robert Walters at 72 prosent av generasjon Z legger mer vekt på å utvikle egne ferdigheter enn å lede andre.

Men hva betyr dette for fremtiden? Generelt sett er det bekymringsverdig at så få unge mennesker ønsker å ta lederskap, særlig i en verden preget av geopolitisk uro og et stadig mer krevende arbeidsmarked. Det ene representerer en nødvendig dynamikk: gode ledere er avgjørende for å navigere i vanskelige tider og for å holde selskaper relevante og konkurransedyktige.

Lederrollen har blitt mer kompleks med tidens gang. I en tid der arbeidstakere primært fokuserer på livskvalitet og balanse mellom arbeid og liv, møter dagens ledere enorme krav fra både eiere og ansatte. En god lederstil er nå i større grad preget av empati og forståelse, som eksemplifisert av ledere som Emilie Stordalen, som fremhever viktigheten av at folk trives på arbeidsplassen.

For å tiltrekke seg morgendagens ledere, må selskaper bli mer proaktive og tilpasse seg unges ønsker og behov. Dette kan innebære delte lederroller som gir ansatte større fleksibilitet og færre tradisjonelle stressfaktorer. Kanskje en ny generasjon med en annen tilnærming til lederskap kan endre bildet, og en dag kan det igjen bli kult å være sjef.