Det er nå seks uker siden Donald Trump ble inaugurert som president i USA, og vi kan konstatere at dette ikke er et vanlig skifte av makt, men et reelt regimeskifte.

Det er knyttet stor usikkerhet til hva som skjer, hvorfor det skjer og hvordan vi som nordmenn skal forholde oss til det. Jeg mener likevel vi må ta et skritt tilbake og puste. Her er en kort oversikt over situasjonen og hva det kan bety for oss i Norge.

Trump vant valget i det som regnes for verdens viktigste demokrati, både i valgmannskollegiet og med flertallet av stemmene. Republikanerne er nå majoritet både i Senatet og Representantenes Hus. Dette betyr store endringer i amerikansk politikk, som påvirker ikke bare USA, men også resten av verden.

Den såkalte 'kulturkrigen' har eskalert, og USA har intensifisert sin nasjonale agenda. Offentlig byråkrati skal kuttes, midler skal frigjøres for å stimulere økonomien, og skattene reduseres. Samtidig er det økt fokus på amerikanske interesser, noe som kan ha globale konsekvenser.

I Norge har debatten om innvandring, klima og økonomisk politikk blitt mer intens, i takt med uroen fra USA. Det er 10 gjestekommentatorer som vil skrive om utfordringene i Trøndelag frem mot stortingsvalget i 2025, og de vil utforske hvordan vi best kan tilpasse oss denne nye virkeligheten.

Trump-administrasjonen gjennomfører endringer i et forrykende tempo, noe som er kontrast til den tregere endringskulturen vi har i Norge. Vi må være på vakt; det kan hende vi står overfor en fremtid der vilje og evne til endring er mer kritisk enn noen gang før.

Geopolitisk har Trump forsterket allerede eksisterende utfordringer fra land som Kina og Russland som ønsker å utfordre USAs hegemoni. Dette kan føre til en usikkerhet i internasjonale forhold, noe som ikke er gode nyheter for Norge og vår sikkerhetspolitikk.

Samtidig er det viktig å påpeke at mange amerikanere føler at de har fått nok av å være verdenspoliti. Spørsmålet blir om den regelbaserte verdensordenen som USA har vært garantist for, vil endres til en mer tradisjonell maktpolitikk der egne interesser går foran. Det vil kunne få store følger også for norske interesser.

Etter en generasjon med globalisering ser vi nå en trend mot økt proteksjonisme, noe som vil påvirke både priser og tilgjengelighet av varer for norske forbrukere. Økt toll fra USA kan føre til høyere kostnader, og dette er ikke gode nyheter for landet vårt, som er avhengig av å handle sømløst på tvers av landegrensene.

En annen bekymring er hvordan USA i dag ikke skiller mellom allierte og fiender. Dette kan påvirke hvordan vi i Norge tenker om våre internasjonale relasjoner, og hvilken støtte vi kan forvente fra amerikanerne når det gjelder spørsmål om demokrati og samarbeid. Spesielt i lys av krigen i Ukraina, der det er usikkerhet rundt hvordan USA vil handle videre under Trump.

Vi står midt i en tid hvor global politikk endres raskt, og det er opp til oss å tilpasse oss en ny virkelighet. Det er kritisk at vi i Norge tar en aktiv rolle i å diskutere og forme vår fremtid i et stadig mer uforutsigbart geopolitisk landskap.