Flere har raskt gitt politikerne klare tilbakemeldinger om skole-strukturen etter kommunestyrets vedtak. Mange spør seg om vi faktisk hører på det som blir sagt.

Svaret er ja, men vi hører lite om hva vi skal gjøre videre. Det er på tide at denne diskusjonen kommer i gang.

Under det siste møtet prøvde jeg å provosere for å få frem ledelse i denne saken, selv om jeg mistenker at jeg kanskje bare irritert folk. Likevel mener jeg at ordføreren må ta lederrollen i det krevende arbeidet som ligger foran oss.

Selv om jeg er en folkevalgt, synes jeg det er feil av meg å ta på meg lederansvar. Jeg er heller ikke med i formannskapet som har det økonomiske ansvaret. Likevel kan jeg kanskje bidra til å sette temaene på agendaen, slik at ordføreren og formannskapet kan fatte beslutninger når de finner noe de støtter.

Det er viktig at vi som bor i bygda også begynner å diskutere hvilke tiltak som er relevante å iverksette.

Kommunestyret har nylig vedtatt en økonomiplan for perioden 2025-2028. Denne planen innebærer betydelige kutt i budsjettrammene. Dette såkalte ostehøvelprinsippet betyr at vi gir ut mindre penger, men lover ikke å kutte i tjenestetilbudet. Tvert imot, vi sier at dette skal gjennomføres uten kutt i tjenestene. Men flere begynner å stille spørsmål ved hvor mye mer vi kan skjære i ressursene. Har vi virkelig mer å kutte?

Inne i Teknisk drift, som fikk størst kutt, lå bruken på nær 48 millioner i 2024, og dette skal nå reduseres til 34 millioner i 2025. Hovedutgiftene er til veier, skolebygg, og andre offentlige fasiliteter. Vi må revurdere hvor mye vi faktisk kan kutte uten å privatisere viktige kommunale tjenester. Er lokalsamfunnet klart til å ta på seg ansvaret?

Mange har stilt spørsmål om hvilken service vi kan redusere uten å påvirke innbyggernes livskvalitet. For eksempel, trenger vi virkelig seks kirker i en kommune med 5 950 innbyggere? Kanskje et forslag vil være å slå sammen kirketjenestene for å spare penger.

Når det gjelder kulturtilbud som kino og bibliotek, vil det være tragisk å måtte stenge dem, men hva er alternativene? Kan vi digitalisere biblioteket mer effektivt, eller la frivillige ta over driften?

Også helse- og sosialsektoren må ta ansvar for reduksjonsbehovene. Vi har en demografisk utvikling som krever mer fokus på eldreomsorgen, men vi kan se etter metoder for samarbeid med nabokommuner i helsevesenet for å opprettholde de riktige behandlingene uten å belaste budsjettet ytterligere.

Det er også essensielt å ta en kikk på administrasjonen vår, som ofte er et mål for kutt. En revisjon av utgiftene våre kan være nødvendig for å effektivisere driften.

Nå må vi samle kreftene og bli enige om hva som er mulig og hva som er nødvendig, samt sikre en balanse i økonomien. Hvem vil være med på å diskutere vekst og veien videre for Surnadal kommune? Konstruktive innspill er mer enn velkomne!