Det fisefornemme dårskapet flykter fra Twitter/X som katter fra en støvsuger. Mange mediehus og offentlige institusjoner, ofte med venstreorienterte holdninger, søker nå trygghet på plattformer hvor sensuren er langt mer utbredt.

Det er en merkelig tilstand vi befinner oss i, hvor tidligere tiders skjevhet mot den politiske venstresiden, administrert av FBI og Det hvite hus, nå er blitt til en situasjon der de samme instansene fremmer sensur av all informasjon som oppfattes som "feil".

Den kulturelle marxisme-trenden skaper et delt samfunn, hvor individene blir kategorisert som utnyttere eller ofre basert på feil kjennetegn – som hudfarge eller kjønnsidentitet. Den som ikke passer inn i offerhierarkiet, blir stilt til veggs.

Et samfunn som tidligere verdsatte fornuft og rasjonalitet, har nå blitt dominert av alle som skriker høyest. Det er et nullsumspill hvor all interaksjon blir oppfattet som en kamp mellom trivialiteter.

Aftenposten omtalte nylig en konferanse om transhelse på Oslo kongressenter, arrangert av SEGM (Society for Evidence-Based Gender Medicine). Her ble det lagt vekt på behandlingen av kjønnsinkongruens hos unge. Internasjonale eksperter delte forskningsbasert kunnskap om pubertetsblokkere og hormonbehandling. Interessant nok har både Skandinavia og Storbritannia strammet inn på hormonell behandling for barn, noe som kan sees som en erkjennelse av at tidligere praksis har vært basert på utilstrekkelig forskning.

Det er bekymringsfullt at barn, som er for unge til å forstå langsiktige konsekvenser, gjennomgår irreversible inngrep, og mange av dem angrer senere, noe som fører til økte psykiske helseproblemer. Ettersom erfaringene fra disse tidlige behandlingene blir kjent, må vi spørre oss selv: Hvor har fornuften vært?

Blant demonstrantene utenfor konferansen var det spesielt Rød Ungdom og PKI, som hevdet at forskerne angrep transpersoner. Men er det ikke i dynamikken, å be om evidensbasert tilnærming, årsaken til at de følelsesmessige reaksjonene blir så sterke?

Algoritmer skaper forvirring, og de er laget for å styre hva som skal favoriseres i debatten, ofte med skjevhet. Elon Musks overtakelse av Twitter har endret dynamikken, med mindre sensur av politisk ladet innhold. Dette har skapt et vakuum hvor meninger og fakta kan flyte fritt, til tross for at mange sosiale medieplattformer fortsatt ser ut til å snevre inn diskusjoner.

Det er skremmende hvordan enkeltpersoner og institusjoner forlater X og går tilbake til mer sensurerte plattformer, hvor de kan uttrykke sine meninger uten konsekvenser. Venstresiden opplever en duestrid der det å være "riktig" har blitt ekstremt viktigere enn å være "sann".

Den virkelige frykten bak denne flukten er kanskje frykten for å måtte konfrontere sin egen dogmatiske tenkning, og det kritiske rommet som X representerer. Når de blir konfrontert, vil den politiske venstresiden helst stenge dören til ny informasjon, heller enn å ha en åpen dialog. Fornuften kan likevel alltid finne veien til de som er villige til å lytte.