I februar fikk vi vite at forhandlingene mellom Sikt og forlagsgiganten Wiley har strandet. Avtaler som Sikt fremforhandler gir tilgang til lesing og åpen publisering i tusenvis av tidsskrifter for høyere utdanningsinstitusjoner i Norge.

Regningen for disse avtalene betales av universitets- og høgskolebibliotekene, hvor de største institusjonene bidrar mest. Når vi også ser at Sikt-avtalen med Elsevier resulterte i en kostnadsreduksjon på hele 25 prosent, betyr det store besparelser for universitetene. For UiT Norges arktiske universitet alene kan det dreie seg om om lag 6 millioner kroner spart i 2025.

Spørsmålet som nå melder seg er: hva skal disse innsparte millionene brukes til? Finnes det eksempler vi kan lære av? Svaret er ja.

Et fremragende eksempel er Université de Lorraine i Frankrike, som med sine cirka 60 000 studenter og 7 000 ansatte, valgte å si opp avtalen med Springer i 2017, og deretter også sa opp avtalen med Wiley i 2023. De opprettet et eget fond for åpen vitenskap med disse midlene.

En komité bestående av representanter fra rektorat, administrasjon, bibliotek, og forskere fra ulike disipliner, forvalter et årlig budsjett på 500 000 Euro (nesten 6 millioner NOK).

Fondet brukes på tre hovedtyper tiltak: 1) ansette folk i prosjektstillinger for å utvikle støttetjenester til fagmiljøene, 2) støtte forskerdrevne, ikke-kommersielle infrastrukturer for åpen vitenskap både nasjonalt og internasjonalt, og 3) dele ut stipender til tidsskrifter med redaktører knyttet til universitetet.

Tidsskriftene som mottar støtte fra Lorraine-universitetet benytter seg av Diamant åpen tilgang-modellen, hvor stipendet dekker kostnader som layout, språkvask, redaksjonsmøter og workshops. Det finnes ingen spesifikke krav til plattformen tidsskriftet driftes på, så lenge tekniske og etiske standarder overholdes, og sluttresultatet er fagfellevurderte artikler med åpen tilgang.

Undersøkelser viser at tidsskriftredaksjoner med støtte fra fondet er i stand til å utgi tidsskrifter av høy faglig kvalitet til en langt lavere kostnad enn kommersielle aktører som Springer og Wiley.

Fondet for åpen vitenskap i Lorraine har fått stor popularitet, men hva med all forskningslitteraturen som blir utilgjengelig når avtaler med store forlag opphører? I Lorraine uttrykte noen fagmiljøer bekymring, spesielt før oppsigelsen av Wiley, men denne skepsisen forsvant snart etter at de så resultatene av den nye modellen.

Det er også enkle og lovlige tiltak som gjør forskning og studiemateriale tilgjengelig. For eksempel kan forskere og studenter lære å søke etter åpne versjoner av relevante artikler, kjent som Author's Accepted Manuscripts, som ofte er tilgjengelige gratis. Dette fasiliteres gjennom en løsning som kalles «Click and Read» i biblioteksystemet.

En annen effektiv løsning er «RapidILL», som raskt oppfyller bestillinger av enkeltartikler fra tidsskrifter man ikke lenger abonnerer på. Kostnadene for «RapidILL» er mye lavere enn tradisjonelle abonnementskostnader. Komiteen ved Lorraine-universitetet vurderer nå å si opp flere avtaler, slik at fondet kan vokse enda mer.

Universitetene i Norge bør se til Lorraine-modellen som en inspirasjon for hvordan innsparte midler fra forlagsavtaler kan brukes til å fremme åpen vitenskap. Det fundamentet de legger for forskerdrevet åpen tilgang skaper bedre forhold for forskning og utvikling, noe som vil komme både studenter og samfunnet til gode.

Tidligere medlemmer av komiteen har uttalt i podcaster at transparens og klar kommunikasjon om pengebruken er essensielt. De oppfordrer norske institusjoner til å måtte ta muligheten til å omdefinere hvordan vi tenker om finansiering av vitenskap og forskning.