Oppdrettsnæringen har nå bekreftet sin enorme innflytelse i norsk politikk ved å gi nesten 16,5 millioner kroner til Høyre og andre borgerlige partier. "Oppdrettsnæringen er blant Høyres aller største bidragsytere. De bruker veldig mange millioner på å sponse Høyres valgkamp for å sikre en borgerlig valgseier," sier Kaski til VG. I tillegg til Høyre, mottar Fremskrittspartiet (Frp), Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF) også midler fra Fellesaksjonen for verdiskapning og privat norsk eierskap, som har samlet inn totalt 19 millioner kroner.

Det er spesielt to personer som skiller seg ut som de mest generøse giverne: Gustav Witzøe, eier av Salmar, og Helge Møgster, eier av Austevoll Seafood. Begge har kanalisert betydelige beløp gjennom sine selskaper.

Høyresiden, inkludert Høyres generalsekretær Tom Erlend Skaug, avviser kritikken og hevder at partiet har en transparent støtteprosess. Skaug mener det er naturlig at entreprenører i oppdrettsnæringen ønsker å støtte partier som fremmer næringsvennlige skattepolitikker. Han kritiserer SV og den sittende regjeringen for å ha en næringsfiendtlig holdning, som har ført til en økning i den totale skatteregningen på 120 milliarder kroner siden 2021.

Det påpekes imidlertid at slike økonomiske bindinger mellom politikere og næringsliv kan skade tilliten til politiske institusjoner. Kaski uttrykker bekymring for at Høyre kan bli påvirket i behandlingen av viktige saker som dyrevelferdsmeldingen og havbruksmeldingen, som nå er på bordet i Stortinget. "Vi trenger tøffere tiltak for å takle problemene knyttet til oppdrettsnæringen, ikke minst når det gjelder miljø og dyrevelferd," advarer hun.

Det er klart at støre og venstresiden også har sine støttespillere i fagforeningene, noe som betyr at politiske allianser ofte er formet av økonomiske interesser. Kaski bemerker at Høyres mottatte midler ville vært langt vanskeligere å oppnå hvis de tok en strammere linje mot oppdrettsnæringen.

Fellesaksjonens leder, Marvin Wiseth, en tidligere Høyre-ordfører, sier at donorene ønsker en ny retning for Norge, spesielt med henblikk på å fjerne formuesskatten. Han bemerker at pengene tildeles ut fra partienes popularitet i meningsmålinger, og at Høyres tilslutning fra oppdrettsnæringen reflekterer et bredt ønske om politisk endring.

Med 16,5 millioner kroner til rådighet er spørsmålet: Hva ville du ha gjort? Dette beløpet kan bety en kvinne eller manns adgang til å forme politikk, investere i bærekraftige prosjekter, eller kanskje til og med realisere drømmen om å reise jorden rundt. I stedet setter man kanskje inn paralleller til det viktige spørsmålet om hvordan makt og penger kan påvirke vår politiske fremtid.