Elon Musks brå og høylytte høyresving er bare et av mange eksemplene på hvordan det kulturelt-politiske klimaet har snudd kraftig mot mørkeblått på kort tid. Verdens rikeste mann har klart å infiltrere de innerste maktsirklene i USA, og fungerer nærmest som en uoffisiell president ved siden av Donald Trump.

Musk stopper ikke med å påvirke amerikansk politikk; han tar også steget inn i politikken i andre land, hvor han støtter ytterliggående partier og politikere. Den radikale høyrebølgen som nå feier over vestlige samfunn, er knapt til å tro; den er nesten som en tsunami som endrer landskapet.

Holdninger som for få år siden ville blitt ansett som ekstreme, har nå blitt mainstream, ikke bare blant yngre menn, men også blant et bredere publikum. Et godt eksempel på dette fenomenet i Norge er Danby Choi, frontfiguren bak det kulturkonservative nettstedet Subjekt, som har blitt en rikskjentis.

Chois fremstilling av sin kamp mot 'kanselleringskultur' og autoritet har gitt ham en aura av å være en ensom kriger mot en stor motstander. I kontrast til dette har Ole Asbjørn Ness, en podkastvert og tidligere reporter, også funnet sin plass i offentligheten. Han er kjent for sine kontroversielle standpunkter og leder en populær podkast hvor han diskuterer politikk med prominente gjester, inkludert flere tidligere ministre.

Ness har blitt ansett som et 'fenomen' og har nådd ut til et bredt publikum, med en anerkjennelse fra den anerkjente høyresiden Minerva, som nylig kåret podkasten hans til 'årets podkast'. Det er ikke usannsynlig at vi snart vil se Ness i et reality-program, med sitt kontroversielle innhold som allerede har latt til å provosere mange.

Både Choi og Ness har vært i spillet en stund, men først nå er de virkelig kommet inn i mainstream-media. Dette kan sees på som en demokratisk utvikling av noen, mens andre mener det representerer en nedgang i kvaliteten på den offentlige debatten.

Interessant nok har de tradisjonelle narrativene om høyresiden blitt utfordret av en ny bølge av politiske ideer, som minner om en ny form for populisme. I en nylig NRK-serie om kunstnerfamilien Nerdrum, er det en tydelig motstand mot modernismen, hvor familiens medlem Öde tar på seg rollen som en forkjemper for tradisjonelle verdier.

Denne motstanden mot modernismen er et tegn på at det er en økende skepsis mot den opprinnelige 'moderne' fortellingen. Kontrasten mellom de gamle verdiene og de nye måtene å tenke på i samfunnet vårt skaper en viktig debatt om hva vi egentlig ønsker som fremtid.

Til slutt, det er klart at både den nye høyresiden og tradisjonelle aktører som Nerdrum-familien har utnyttet en offerrolle, noe som gir dem en strategisk fordel i dagens politiske klima. Dette har blitt en verdifull egenskap i vår tid, og det vil bli spennende å se hvor den politiske strømmen fører oss i fremtiden.