Høyre flagger alarm på nye AAP-tall

Ved utgangen av 2024 mottok hele 158.539 personer arbeidsavklaringspenger (AAP), som er 9.500 flere enn det samme tidspunktet året før. Dette representerer en vekst på 6,3 prosent, og det ringer alarmklokker hos Høyre.

– Dette er alarmerende tall som bør få varsellampene til å blinke rødt. Aldri før har det vært flere som begynner å motta arbeidsavklaringspenger enn nå. Med Støre-regjeringen er det som om folk skyves ut av arbeidslivet i rekordfart, sier Høyres nestleder Henrik Asheim.

I desember 2024 utgjorde AAP-mottakere 4,5 prosent av befolkningen i alderen 18 til 66 år, en økning på 0,3 prosentpoeng fra året før. Det er bekymringsverdig at flere unge mennesker, spesielt de under 30 år, sykmeldes og faller ut av arbeidslivet. I fjerde kvartal 2024 startet omkring 18.700 personer å motta AAP, noe som er det høyeste tallet for en kvartalsperiode siden ordningen ble innført i 2010, med en økning på 17 prosent sammenlignet med fjoråret.

Asheim påpeker at mange nå opplever AAP som en vei raskt ut av arbeidslivet. Han mener systemet er overmodent for reform, og at det trengs tiltak for å motvirke den negative trenden.

Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) uttrykker også bekymring for tallet på nye mottakere av AAP. – Det er for mange som ikke står i jobb i Norge. Å falle utenfor er verken bra for den enkelte eller for samfunnet, sier hun.

Hun fremhever viktigheten av å redusere sykefraværet og intensiverer innsatsen for å få flere tilbake i arbeid og utdanning. I budsjettet for 2024 er 770 millioner kroner satt av for å stimulere til at flere unge skal inngå i arbeidslivet, og Brenna opplyser om at ungdomsgarantien har sikret unge under 30 år en kontaktperson i Nav for tett, tidlig og tilpasset oppfølging.

For å møte den økende krisen vil regjeringen lansere et nytt ungdomsprogram som gir unge aktivitet og inntekt, uten nødvendigvis å være syke for å delta. Hvilke tiltak vil bli iverksatt for å stoppe denne alarmerende veksten, og er vi vitner til en krise i det norske arbeidsmarkedet?