Digitaliseringens påvirkning på utdanning og yrkesliv er mer omfattende enn noensinne. Det handler ikke bare om å implementere nye verktøy; det byr også på nye vitenskapelige paradigmer og åpner døren for helt nye problemstillinger. For å være i forkant av denne utviklingen, må utdanning i universitetsfag ta ledelsen, ikke bare følge etter.

I et nylig debattinnlegg etterlyser Juristforbundet nødvendigheten av at kunstig intelligens blir en integrert del av jusutdanningen. Universitetet i Bergen blir trukket frem som et foregangsuniversitet, og dette anerkjennelsen er velkommen. Likevel, som argumentert av kolleger fra samme institusjon, er det ikke alltid nødvendig med obligatoriske bestemmelser; insentivordninger kan også spille en viktig rolle.

Siden 2022 har UiB vært i forkant med initiativ for å redesign studietilbud for å inkludere digital kompetanse, med pilotprosjekter i medisin og rettsvitenskap. Dette er en krevende prosess, og for å lykkes med omleggingen til digitale studier, foreslår vi å avsette midler til nasjonale samarbeidsprosjekter. Det vil gjøre det mulig å dele erfaringer og kunnskap mellom utdanningsinstitusjoner.

Det er ikke bare spesifikke kurs som er nødvendige; vi må også forbedre den generelle digitale forståelsen i befolkningen. Med stadig økende automatisering og digitalisering står Norge overfor utfordringer med arbeidskraft, og vi må tilpasse oss omstillingen for å opprettholde vårt velferdssystem. Samtidig er digitalt utenforskap en reels trussel som fører til økt sårbarhet for falske nyheter og svindel. Høyere utdanning er nøkkelen til å gi nødvendige kompetanser til både studenter og voksne i arbeidslivet.

UiB har allerede tilbudt grunnleggende digital kompetanse til studentene siden 2022. Med emnepakken DIGI, tilbyr vi fleksible kurs som er åpne for alle, uavhengig av forkunnskaper. Nylig har vi også gjort tilbudet tilgjengelig for studenter fra andre universiteter, noe som kan styrke det nasjonale utdanningstilbudet.

Interessen fra arbeidslivet er enorm, og mange sektorer uttrykker behov for opplæring innen digital kompetanse. Det er imidlertid en risiko for at små og mellomstore bedrifter ikke vil ha ressursene til å investere i videreutdanning. Vi trenger derfor bedre kommunikasjonskanaler mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv for å utvikle relevante tiltak.

Som regjeringen påpeker i sin digitaliseringsstrategi, er behovet for IKT-eksperter og teknologer kritisk. UiB ledet an i utviklingen av utdanning innen kunstig intelligens og maskinlæring, men flere plasser i teknologifagene er nødvendige – uten å gå på bekostning av andre viktige fag. Styrking av teknologiutdanning fra grunnskole til høyere utdanning er essensielt for fremtidens arbeidsmarked.

Styrking av matematikkfaget i skolene kan forberede ungdom for teknologiutdanninger. Høyere utdanning må ha en sentral rolle i digitale kompetansehevingstiltak, både for å utdanne kommende generasjoner av teknologer og for å skape en robust arbeidsstyrke i Norge.

Til syvende og sist har høyere utdanning ikke bare en mulighet, men et ansvar for å bidra til den digitale kompetanseheving i samfunnet, og slik spille en sentral rolle i nasjonal kompetansepolitikk.