Som norske statsborgere, spesielt de av oss som bor i s�rnorge, har vi merket oss hvordan den s�kalte «gr�nn» energipolitikken har p�virket hverdagen v�rak. Det har blitt en naturlig del av debatten at de lave prisene p� vannkraft, som ellers har v�rt en st�ttespiller for v�rt lokale samfunn, nå er ting av fortiden. I dag betaler vi stadig mer for denne energikilden, takket v�re prissystemet som favoriserer en liten gruppe, gjerne i partnerskap med utenlandske leverand�rer.

Kritikken mot denne politikken v�kner sjelden oppmerksomhet fra beslutningstakerne. I stedet ser vi en ensretting i forklaringene. Denne såkalte «grønne» utviklingen blir ofte sammenlignet med andre land, uten at det blir tatt hensyn til de unike forholdene vi har i Norge. Det er mer enn bare økonomisk bærekraft som står på spill; det handler om vår fremtidige selvstendighet og kontroll over våre naturressurser.

Mange eksperter peker p� at før vi drar i gang storsatsingene p� havvind og vindkraft, burde vi også vurdere konsekvensene for marine økosystemer. Land som har sprøytet inn milliarder i hvileløs jakt etter 'grønn energi' har ofte sittet igjen med d�de prosjekter og dyre erfaringer. Den politiske eliten, spissen av den med vår statsminister og energiminister, avviser imidlertid disse bekymringene, til tross for mange h�?ylyttede advarsler. De forsikrer oss om at prosessene har v�rt grundige, men hva legger de i dette? Klart vi ønsker at våre beslutninger skal flyte fritt, men ikke når det ser ut til at det tilbys mer i deklarasjonen enn i den �konomiske realiteten.

Jo lenger dette fortsetter, jo mer ser vi kyniske spill fra politiske aktører som stiller seg bak prosjekter som strider mot sunn fornuft og råd fra eksperter. Det er lett å se hvorfor mange lurer på hvor ekte denne "grønne" revolusjonen er, sammenliknet med hva som skjer utover Norges grenser. Vi nytter ikke bare risikoen for egne elver og landskap, men også verdiene som har vært byggesteinene i vår kulturelle og økonomiske identitet.

Til slutt minner jeg om at det er en like stor utfordring for alle involverte å konfrontere ekte fakta og ikke bare politiske myter. Hovmod har en tendens til å føre til fall, og vi må alle vær venn av vår framtid. Hvordan skal vi som folk skape en reell debatt om energi og bærekraft, og lytte til de hvis stemmer konsekvent ignoreres? Det handler om mer enn energi, men snarere om hvilken fremtid vi vil forme sammen som nasjon. Det er p� tide å stå opp og si ifra!