I Meløys pittoreske landskap står et juletre på kirkegården, pyntet med snø og julekuler med hvite navn. Hjulpet av snøens stille fall, bærer treet minner om unge liv som ble brutalt avsluttet altfor tidlig.

Blant de hjerteknusende navnene finner vi: «Aud-Karine», «Vegard», «Thomas», «Tonje», «Morten» og «Emil». Hvert av navnene representerer en skoletime, en lat sommerdag, og en fremtid som aldri ble realisert.

– Det har vært uendelig tunge tider for mange av oss i Meløy, sier Cecilie Johansen, som har mistet sin sønn, Emil, i en tragisk båtkollisjon.

Emil elsket vinterens komme, med snøskutersesongen som en kilde til glede. Sammen med sin bestevenn Morten, delte han utallige minner i Junkerdal. Men i august 2023 ble livet deres snudd på hodet da en båt, med ni ungdommer ombord, traff land, og begge guttene mistet livet.

Cecilie forklarer hvordan juletiden er spesielt sår for dem som bærer på et tap. Vibeke Halvorsen, mor til Vegard, som også mistet livet i en ulykke, kjenner igjen smerten. I august 2019 mistet hun sin sønn da bilen hans kom utfor veien, og i juni 2023 fikk hun nyheten om at hennes niese, Aud-Karine, også hadde just mistet livet.

Meløy, med sine 6.000 innbyggere, har møtt en tragisk rekke ulykker. Ungdommer som Tonje og Thomas har mistet livet i bilulykker og arbeidsulykker, og tapet av Arne, i en snøskredulykke, fortsetter å etterlate en dyp sorg i samfunnets hjerte.

For Cecilie er frykten for å glemme barna hennes en konstant tilstedeværelse. Sammen med Vibeke tok de initiativet til å opprette et minnejuletre på kirkegården. Her kan alle som har mistet et barn henge opp en kule med navnet deres. Dette skaper en fellesskapsfølelse i en tung tid, hvor sørgende familier kan samles med liknende opplevelser.

– Vi har alle tapt. Dette er et sted for oss å komme sammen, forteller Vibeke.

Karin Jacobsen, som mistet datteren Tonje, deler sin takknemlighet for initiativet. Hun beskriver hvordan det å henge opp kuler med minner gir en ubeskrivelig god følelse, og at fellesskapet hjelper dem med å bearbeide sorgen.

En spesiell tradisjon har utviklet seg rundt minnejuletreet; ungdommene besøker gravene, tenner lys, og noen ganger legger de til og med ned en øl – et humoristisk minne om hvordan de unge levde.

– Det er fantastisk å se hvordan vennene deres fortsatt hedrer dem. De glemmer dem aldri, sier Cecilie med en blanding av sorg og glede.

I en tid preget av tap, skaper julekuler på kirkegården et lys av håp og fellesskap, og minner om det som en gang var. Det er en påminnelse om at selv om de som er mistet aldri vil bli glemt, vil kjærligheten og minnene deres fortsette å leve i hjertene til de som fortsatt står igjen.