Hjemmekontor har blitt det nye normale

Mandag delte Den europeiske sentralbanken (ESB) to viktige undersøkelser som avdekker hvordan arbeidsvaner og handelspolitikk påvirker europeiske husholdninger. En høyaktuell trend er bruken av hjemmekontor, som har eksplodert etter pandemien. Ifølge Eurostat jobbet hele 22,4 prosent av de ansatte i eurosonen i 2024 minst av og til hjemmefra, opp fra bare 11,7 prosent før pandemien.

Kombinasjonsløsninger er i vinden

ESBs egen forbrukerundersøkelse (CES) avdekket enda høyere tall: Første gang ble det rapportert at 33,6 prosent jobbet hjemme to eller flere dager i uken. Dette nivået har vært stabilt gjennom 2025. Den mest populære løsningen er hybridarbeid, der 22 prosent jobber hjemmefra mellom to til fire dager, men over halvparten av dem jobber fortsatt aldri hjemme. Blant de som jobber heltid hjemmefra, vil over 40 prosent redusere antall hjemmekontordager.

Lønnskutt? Nei takk!

Til tross for ønsket om fleksibilitet, viser undersøkelsen at 70 prosent av de spurte ikke vil ta lønnskutt for å beholde hjemmekontorordningen. Bare 8 prosent er villige til å kutte 6–10 prosent av lønnen sin, mens gjennomsnittet for de som vurderer lønnskutt, ligger på bare 2,6 prosent - betraktelig lavere enn tilsvarende funn fra USA og Tyskland.

Handelsspenninger gir pessimistiske utsikter

I en annen undersøkelse, også publisert mandag, belyser ESB hvordan økende handelsspenninger påvirker husholdningenes forventninger. 40 prosent opplever at toller bidrar til inflasjon, 24 prosent frykter lavere vekst, og 13 prosent ser tollene som en trussel mot sin private økonomi.

Praktiske konsekvenser av økte toller

Blant dem som ser på tollene som en utfordring, er vekstforventningene redusert med 0,4 prosentpoeng siden januar, noe som er dobbelt så mye som resten av befolkningen. Dette peker mot en mer pessimistisk holdning blant husholdningene.

De nye tollene har også ført til konkrete handlinger; 26 prosent har kuttet ut amerikanske varer fra sin handlekurv, mens 16 prosent har redusert sitt totale forbruk. Det er særlig husholdninger med høyere inntekt som skrinlegger amerikanske produkter, mens lavtlønte kutter bredere i sitt budsjett. Ifølge ESB rammer kuttene først og fremst det diskresjonære forbruket, som klær og fritid, mens nødvendige utgifter er i mindre grad berørt.