I den pågående rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen, delte Henrik Ingebrigtsen, en av de mest kjente friidrettsutøverne i Norge, sjokkerende detaljer om hvordan hans far behandlet ham og brødrene. I sin vitneforklaring beskrev Henrik hvordan faren betraktet lillebror Jakob som "det mest verdifulle produktet" og at han følte det var hans plikt å beskytte og kontrollere ham.

Henrik fortalte om farens oppfatning av Jakob som talentfull idrettsutøver. Han hevdet at Gjert tidlig innså at Jakob hadde det største potensialet i familien. Dette førte til en ekstrem form for kontroll og overvåking. Aktor stilte spørsmål om faren faktisk kalte Jakob et "produkt", og Henrik svarte: "Kanskje ikke akkurat de ordene, men innholdet var der."

Henrik husket en spøk fra barndommen, der de fremstilte Jakob som "fragile" – eller skjør på norsk. Denne spøken belyser den uheldige dynamikken i familien, der det å være mesterskapsutøver kom med en høy pris.

Gjert Ingebrigtsen er tiltalt for mishandling i nære relasjoner. Han nekter for alle anklager og erkjenner ikke straffskyld. Under rettssaken kom Henrik også inn på hans egen opplevelse av å bli kontrollert av faren, selv i voksen alder. Han fortalte hvordan faren zhet hele familiebesøk og telte hvor mange colaer han drakk.

"Ting som blir tatt ut av kontekst, ser ofte veldig rart ut," sa Henrik. "Men galskap kan se mer normalt ut når den konteksten er på plass." Dette førte til diskusjoner om hvordan voldelig eller kontrollerende atferd kan normaliseres når suksess oppnås.

Henrik beskrev et kritisk øyeblikk i januar 2022, da Gjert angivelig slo datteren deres i ansiktet med et håndkle. Henrik innså da at ting ikke kunne fortsette slik; grensene var overskredet. Han var på treningsleir i Sierra Nevada da han fikk nyheten om hendelsen fra sine søsken.

Selv om han valgte å beholde en viss kontakt med foreldrene, ønsket han ikke å virke hevngjerrig, men heller fremme en dialog om situasjonen. Henrik spillede inn samtaler med sin far, der han håndterte det vanskelige temaet om farens rolle som trener. Det var ikke lett å gjøre dette over telefon, men hans behov for å håndtere situasjonen var avgjørende.

Gjert Ingebrigtsen har tidligere uttalt at familiens situasjon var en krise, men Henrik fremholdt at han ønsket å finne en løsning som kunne være holdbar for hele familien. Under rettssaken beskrev han faren som "mer en kaptein" enn en far, og snakket om hvordan voksnes kontroll og kjefting skapte et klima av frykt og underkastelse blant søsknene.

Henrik avsluttet vitnemålet med å bemerke at alle i familien fra tidlig alder måtte leve med en konstant trussel om reprimander fra faren. "Du måtte bare ta imot. Det var ikke rom for å forsvare seg," sa han. Med henvisning til Jakobs opplevelser fortalte han at søskenflokken lærte å holde utfordringer for seg selv, og diskuterte ikke hva som skjedde bak lukkede dører når de var på treningsleir.

Henrik beskrev også hvordan han opplevde det da søsteren uttrykte ønske om å avslutte sin idrettskarriere; faren tok det personlig, noe som forverret familiens problemer. "Alle jenter vil ofte slutte med idrett når de er rundt 15 år, men han ville stå i veien for alt hun ønsket å oppnå," sa Henrik.

Disse sterke vitnemålene kaster lys over den komplekse og betente familien dy din Ingebrigtsen, og mange følger spent med på utfallet av denne rettssaken.