– Det aller viktigste for både politikere og befolkningen å forstå, er at køene er en integrert del av vårt helsevesen.

Det uttaler Ivar Sønbø Kristiansen, professor emeritus ved Universitetet i Oslo og en anerkjent helseøkonom gjennom flere tiår.

Kristiansen påpeker at kapasiteten ved norske sykehus har økt betydelig de siste 40 årene, men at problemene med lange ventelister fortsatt ikke har blitt løst.

– Det er naivt å tro at man kan eliminere køene med enkle tiltak eller ved å øke kapasiteten. Dette krever mer grundige strategier og ressurser, understreker han.

Politikernes lovnader om å kutte helsekøene ser ut til å øke i takt med kommende valg, men Kristiansen mener dette kun er valgkampretorikk. Løftene om å redusere ventetider fra både høyre- og venstresiden er ofte urealistiske og dømt til å mislykkes.

Helseøkonomisk sett er et av problemene kostnadene forbundet med helsetjenester i Norge. Kristiansen forklarer at det alsidig lave kostnadsbildet fører til en økt etterspørsel etter helsehjelp, noe som igjen skaper lange ventelister.

– Vi ønsker at helsevesenet skal være tilgjengelig for alle, uansett økonomisk situasjon. Men dette fører til at pasienter ofte ber om behandling for forhold som kanskje ikke krever umiddelbar oppmerksomhet, sier han.

I 2024 introduserte helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre Ventetidsløftet, som fokuserer på tiden fra pasienthenvisningen er mottatt til behandlingen starter. Men Kristiansen reiser spørsmål rundt nødvendigheten av alle behandlinger som henvises til spesialister.

Ifølge Rime, president i Den norske legeforening, er det betydelig variasjon blant fastleger i hvordan de håndterer henvisninger. Unge og uerfarne leger føler ofte et større press for å imøtekomme pasientenes ønsker.

– Det er en voksende forventning blant pasientene om rask behandling, noe som skaper utfordringer for legene når de må prioritere enkelte tilfeller over andre, påpeker hun.

Regjeringen planlegger derfor å lansere en prioritetsmelding for å hjelpe helsevesenet med å definerer hva som faktisk trenger umiddelbar behandling.

I tillegg til at fast ansatte leger tilbys overtid for å håndtere ventelister, må helsevesenet kreve strukturelle endringer for langsiktig bærekraft. Rime peker på at legene som har kapasitet, allerede har jobbet ekstra for å hjelpe, men dette har blitt forverret av dårlige økonomiske forhold.

Anita Tunold, administrerende direktør hos det private helseforetaket Aleris, berømmer ventetidsløftet, men håper det vil bli mer enn bare en midlertidig løsning. Hun erkjenner at mange pasienter med ventetid på behandling ser til private helseklinikker som et alternativ.

Helseminister Vestre rapporterer at det har vært en reduksjon på over 30,000 ventende pasienter siden Ventetidsløftet ble implementert.

Det er imidlertid behov for både kortsiktige og langsiktige strategier for å håndtere utfordringene. Langsiktige tiltak vil inkludere bedre arbeidsdeling, mer effektiv pasientflyt og innovativ teknologi som digital hjemmeoppfølging – alt for å bedre helsetjenestene i Norge.

Ventelister er en utfordring, men med riktig tilnærming er det mulig å gjøre betydelige fremskritt. Men, som alltid, rettferdighet i helsehjelp krever tid, ressurser og kloke beslutninger fra både helsevesenet og det politiske lederskapet.