Loga sámegillii!

Håp om en mer inkluderende fremtid

Nils Johan Heatta, tidligere direktør for NRK Sápmi, uttrykker sin sterke frustrasjon over Samemisjonens holdning til kvinnelige prester. Dette kom etter en hendelse i Lávhpoluoppal, hvor Kautokeinos første kvinnelige sokneprest, Jill Yvonne Sæterbø Kjølaas, ble nektet å holde gudstjeneste kun fordi hun var kvinne.

En forhistorisk oppfatning om kvinner?

Heatta beskriver det som sjokkerende å se at Samemisjonens syn på kvinner sammenlignes med det iranske islamisters forakt. "Vi trodde slike holdninger var en ting fra fortiden," sier han.

Han påpeker at det er på høy tid å se fremover: "Når noen sier at en kvinne ikke er like kvalifisert som en mann til å være prest, så er det erfaringsmessig en holdning som ikke har noe for seg i det moderne samfunnet."

Bibelens skrifter under debatt

Heatta spør seg hvilke bibelske tekster som kan brukes for å rettferdiggjøre den diskriminerende holdningen. "Mange bibelske skrifter er uforenlige med vår tid, og de fleste av oss har gått bort fra dem," understreker han.

Oppfordring til Samemisjonen

Heatta avslutter med en klar appell: "Dere må slutte å bruke navnet Samemisjonen. Kall dere heller Islamistmisjonen, for med slike holdninger vil jeg ikke se Samemisjonen ødelegge det samiske navnet vårt!"

Samemisjonens ansvar avvist

Samemisjonens daglige leder, Leif Halsos, avviser Heattas sammenligning og forsvarer deres holdning til predikantroller. Han insisterer på at utelukkelsen av kvinnelige prester ikke er en personlig avvisning av Kjølaas, men et uttrykk for organisasjonens etablerte regler.

"Vi respekterer Bibelens rammer. Guds ord setter visse begrensninger for prestetjenester, og det er noe vi ønsker å holde fast ved," sier Halsos.

Kautokeino imotbringer varme velkomster

I kontrast til Samemisjonens holdning har Kjølaas opplevd en varm velkomst fra mange i Kautokeino. Til tross for motstanden finner hun støtte blant folk i menigheten: "Mange ser verdien i det arbeid kvinnelige prester gjør, og vi har vært her siden 1961!"

En dypere konflikt i Kautokeino

Det har vært en del kontrovers rundt presters meninger i Kautokeino. En tidligere prest, Bjarne Gustad, ble kritisert for sine uttalelser om homofile, som han anså som syndig. Dette fikk bred oppmerksomhet, og biskopen av den Nord-Hålogalandske bispedømmet reagerte direkte på uttalelsene.

Et sted for joik?

I tillegg har debatten om joik i kirken skapt splid. Flere i menigheten anser joik som syndig, selv om artist Ole Edvard Antonsen har forsøkt å integrere denne tradisjon innenfor kirkens rammer. Uenigheten om hva som egentlig hører hjemme i kirken er fortsatt en aktuell debatt.

Situasjonen i Kautokeino representerer en dypere konflikt om tro og tradisjon, og fremtiden for kvinnelige prester i regionen henger nå i en spennende balanse.