Harald Eia møter smertesentralen

I sin nye VGTV-serie «Harald og sytepavene» kaster Harald Eia lys over livene til seks nordmenn som har slitt med langvarige smerter. Gjennom møtene hans med dem brytes egne fordommer, og han opplever både empati og håp.

Møter en ny virkelighet

Eia, som sjelden er syk, innser etter å ha snakket med disse menneskene at mange lever helt andre liv enn ham selv. Han konfronterer sine egne oppfatninger om smerte og sykdom, spesielt når tonen falt på ME-debatten.

Fagfolk åpner nye dører

Under et uventet møte med psykologprofessor Silje Endresen Reme, får Eia høre om mennesker som kan få hjelp til sine plager, til tross for at mange ikke har en gjenkjennelig diagnose.

Nye behandlingsmetoder

Gjennom dokumentaren får vi innblikk i en revolusjonerende behandling kalt Pain Reprocessing Therapy (PRT), som tar sikte på å hjelpe pasienter med langvarige smerter, der årsaken ofte er ukjent.

Gripende møter med pasientene

Eia er tydelig rørt under innspillingen når han møter pasientene. Hans opprinnelige fordommer om klaging blir raskt avlivet når han ser hvordan de kjemper mot sine plager med en utrolig styrke.

Utrolig oppturer og nedturer

Etter de første åtte PRT-behandlingene, opplever pasientene markant bedring. Eia beskriver denne prosessen som «det mest utrolige jeg har sett» og uttrykker stor begeistring over den vitenskapelige fremgangen.

Håp for fremtiden

Eia påpeker at prosjektet ikke bare er en personlig reise, men også en måte å gi håp til de mange som lider. Han erkjenner at sitt tidligere syn på langsiktige smerter har fått seg en knekk.

Økt forståelse for usynlige sykdommer

Rune-Armand Strømberg fra Foreningen for kroniske smertepasienter fremhever viktigheten av å skape mer bevissthet omkring usynlige sykdommer. Han mener at den økende forståelsen hos folk kan være en game-changer for mange.

En sterk oppfordring til empati

Avslutningsvis gir Eia en klar beskjed til de som sliter: "Det finnes håp!" I en tid hvor mange holder seg borte fra samfunnet, er det avgjørende å huske på at man ikke er alene.