Den nylige støtten fra Barneombudet til Kunnskapsdepartementets forslag om individbaserte datalister for barnehagebarn og skoleelever har fått mange til å stille spørsmål ved om ombudet faktisk fortsatt er en vaktbikkje for barna.

Barneombudet har tradisjonelt vært en forkjemper for barns rettigheter, spesielt når det gjelder vern av deres personvern. I et samfunn der måten data samles og brukes på stadig er i fokus, er det kritisk at vi beskytter våre yngstes rett til privatliv.

Likevel, i lys av deres nylige uttalelser, kan man lure på om Barneombudet nå er mer en talsperson for Kunnskapsdepartementet enn for barna selv. Deres ensidige støtte til denne datainnsamlingen ignorerer de alvorlige bekymringene som er reist av eksperter, inkludert Datatilsynet, Utdanningsforbundet, og mange andre aktører. Disse kritiske stemmene advarer om de potensielle krenkelsene av personvern som en slik registrering medfører.

I tillegg til de nevnte bekymringene, står landets barnehager og skoler overfor mer akutte problemer som; underbemanning og mangel på kvalifisert personale. Er det virkelig nødvendig med enda flere databaser for å forbedre situasjonen når vi allerede besitter en annen type informasjon? Det er snarere snakk om politisk vilje til å investere i barn og utdanning for å sikre et best mulig tilbud.

Kanskje har Barneombudet tatt feil vei og nedprioritert sin rolle som barnas beskytter. I stedet for å kjempe for et sterkt vern av barns identitet og privatliv, kan det nå virke som de har gått inn i en rolle som forsvarer av datainnsamlingens utilsiktede konsekvenser.

Spørsmålet som gjenstår er: Hvor lenge vil Barneombudet overse det åpenbare? Og hva vil konsekvensene bli for fremtidige generasjoner av barn som har krav på et trygt og beskyttende miljø? Denne utviklingen krever umiddelbar oppmerksomhet fra så vel politikere som samfunnet for øvrig.