Grønland har nådd overskriftene globalt med et planlagt besøk fra USAs visepresident, JD Vance, som omtales som "crazy" av mange grønlendere.

Den amerikanske presidenten, Donald Trump, har tidligere uttrykt at USA "må ha" Grønland, og noen frykter at dette kan gi grunnlag for politiske og økonomiske pressmiddel.

Møtet mellom Vance og grønlanske politikere kommer på et tidspunk hvor Grønland er midt i en valgkamp og regjeringsforhandlinger. Regjeringssjef Múte B. Egede har kritisert den amerikanske tilnærmingen, som han mener ignorerer Grønlands selvstyre.

"Personlig trodde jeg aldri jeg skulle oppleve noe slikt. Jeg har alltid ansett Grønland som et fredelig sted, og nå opplever vi en helt ny virkelighet. Det er vanskelig å sette ord på det, men det er "crazy"!" sier Nitta Lyberth-Mørch (47).

Reisen til Nuuk, hvor visepresidenten først planla å delta på et hundeløp sammen med sin kone, har blitt justert til kun å omfatte et kort besøk til en militærbase. Dette kan være en strategi for å unngå protester fra innbyggerne. Utenfor det amerikanske konsulatet har det allerede vært demonstrasjoner mot USAs tilnærming til Grønland.

Angutitsoq Kristensen (36) uttrykker bekymring over USAs oppførsel: "De tester grensene for hva de kan oppnå. Men vi vil være grønlandere og ønsker å ha vårt eget land. Det er det ingen tvil om."

Det har vært en blanding av følelser rundt dette besøket, hvor mange i Nuuk er usikre på hva det vil bety for deres fremtid. Jesper Lind (35), som er dansk statsborger men har en grønlandsk kone, påpeker at situasjonen kan føles presset. "Det er litt ubehagelig å stå mellom de store nasjonene. Men samtidig gir det mer oppmerksomhet til Grønland."

Regjeringssjef Egede uttrykte frustrasjon på Facebook: "Vi har blitt behandlet uakseptabelt, som ikke er verdig blant tette venner og allierte. Hvis de ønsker samarbeid, må de også respektere vår selvstendighet."

Det avdekkes nå at besøket fra USA, som ble sett på som en mulighet for diplomati, kan ha flere underliggende mål. Grønlendere håper nå at regjeringen kan stå sterkere i sine forhandlinger og holde fast ved sitt ønske om selvstyre.