For ett år siden signerte du med Glimt i mars 2024. Hadde du noen anelse om hva som ventet deg?

Ikke egentlig. Jeg hadde bodd i Skandinavia før, i Sverige, så jeg hadde en viss forståelse. Men det er alltid små forskjeller her og der, som dagslyset, det kalde været, snøen og vinden. Generelt har fellesskapet føltes veldig likt. Jeg har opplevd en utrolig velkomst og en «hjemme» følelse som jeg aldri hadde forventet å oppleve borte fra hjemlandet mitt i USA.

Da du vokste opp i USA, hvordan ville du ha reagert hvis noen hadde sagt at du 20 år senere skulle spille fotball i en by kalt Bodø i Norge?

Jeg ville antakelig ha sagt: «Du er gal». Det er morsomt å tenke tilbake på det. Jeg husker jeg sa noe lignende da jeg skulle til universitetet. Da jeg som tenåring vurderte hvor jeg skulle dra, husker jeg at Nebraska ble nevnt. Jeg tenkte: «Hvem drar til Nebraska?» For noen år senere flyttet jeg dit, og det ble plutselig hjemmet mitt. Jeg gikk på skole der i fire år og elsket det. Så jeg ville sikkert ha sagt: «Du er morsom, men det kommer ikke til å skje.» Nå er jeg her, på et helt uventet sted, men som har blitt en del av meg.

Hvordan endte du opp med Bodø/Glimt?

Jeg kjente en spiller fra Grand, som klubben het før den ble Bodø/Glimt. Vi spilte sammen i Sverige. Hun nevnte navnet mitt for Cato, og i januar fikk jeg en melding fra ham som spurte: «Nå er det Bodø/Glimt, er du ledig?» Det var starten på min reise hit.

Fikk du meldingen fra Cato og tenkte: «La oss gjøre dette»? Eller kom du hit først for å sjekke forholdene?

Jeg sa med en gang: «La oss gjøre det». Jeg hadde en FaceTime-samtale med Cato og Stian, hvor de fortalte meg alt om klubben og hva de kunne tilby. Jeg trodde jeg ville ha flere spørsmål, men de var veldig entusiastiske om oppstarten av Bodø/Glimt Kvinner og byens støtte. Det å bli med i en klubb med så stort potensial og jobbe sammen var utrolig tiltalende. Det var en av de største grunnene til at jeg sa: «Ja, la oss gjøre det!».

Du har hatt en fantastisk første sesong, med opprykk og utmerkelsen som «årets spiller». Var dette noe du kunne ha forestilt deg før du signerte?

Nei, egentlig ikke. Jeg hadde håpet på suksess, men fokus lå på å finne tilbake til meg selv og tilpasse meg det nye miljøet. Da jeg klarte det, kunne jeg også bidra til laget. Jeg hadde ingen anelse om at «årets spiller»-prisen eksisterte før de sa at jeg var nominert, og da ble jeg faktisk glad for å ha vunnet. Prestasjonen i den siste kampen var en stor grunn til dette. Jeg ville bare bidra best mulig for Bodø/Glimt.

Er det slik at du sanker strafferedninger? Du har allerede hatt en god start med to redninger i treningskamper før sesongstart. Har det alltid vært en spesiell ferdighet for deg?

Ja, kanskje det! (Ler) Under college-tiden deltok jeg i flere straffekonkurranser, hvor jeg reddet noen. Tilbake da, som 15-åring, var jeg backup-keeper i et landslag, og jeg husker jeg tenkte: «Gi meg drakten, jeg vil spille». Jeg reddet tre straffer og scoret et mål i den matchen, som vi vant. Men etter det sa jeg at jeg ønsket å kicke igjen. Det begynte der. Siden da har jeg vært heldig med straffene.

Baking er tydeligvis en viktig del av livet ditt. Har du brukt denne lidenskapen til å styrke båndene i laget?

Absolutt! Jeg innførte «bakedager» på mandager for laget vårt. Jentene kunne velge hvilken dag, og mandag ble valgt. Det var enten for å feire en seier eller å ha noe å se frem til. Jeg overrasket dem ofte med bakervarer som bananbrød, vafler eller muffins. Jeg mener bakken binder oss sammen, og jeg tror dette har vært en verdifull investering for teamet.

Har du utdanning innen matlaging, eller er det selvlært?

Ingen formell utdanning, bare meg og internett! Jeg har lært fra venner og familie. For eksempel har jeg lært å lage baklava, og det er en stor glede å lage mat sammen med folk som har tradisjoner. Det å kombinere matlaging med minner gjør det ekstra spesielt. Jeg finner glede i å lage noe for å gjøre andre lykkelige.

Hva er din utdannelse fra USA?

Jeg har en grad innen kommunikasjon og en minor i ledelse. Jeg hadde alltid planer om å spille utenlands, så det var en «utenlandsk grad». Jeg begynte å spille proft kort etter eksamen. Den gir meg mange muligheter, og jeg ser på ulike veier etter fotballkarrieren. Kanskje en egen kafé er noe å vurdere!

Hvordan kan kvinnelaget hente inspirasjon fra suksessen til herrelaget i Bodø/Glimt?

Definitivt, det de har oppnådd er vårt mål også, selv om vi vet at det kan ta tid. Vi må bygge opp laget steg for steg og lære av sesongen som kommer. Vi må ha et åpent sinn og omfavne læringsmulighetene.

Hvem er de viktigste menneskene som støtter deg i år? Cato Hansen og Siv Øyen?

Ja, de har vært der for meg når jeg har trengt støtte. Selv om familien min er langt unna, er det viktig å ha folk rundt seg når det er behov for det. Å kunne ha noen å snakke med eller få en klem fra er uvurderlig. Jeg ser frem til et spennende år med dem!