President Donald Trump sparket i gang sin nye periode i Washington D.C. med en energi og selvsikkerhet som er sjeldent sett blant hans forgjengere. Fra det øyeblikket han ble innsatt, var det klart at han har til hensikt å ta en helt annen retning enn tidligere presidenter.

Joe Biden fikk knapt tid til å ta innover seg sitt nye liv som tidligere president før han måtte tåle kritikk fra Trump, noe som brøt med den vanlige gode skikken mellom presidenter. Det var en klar indikasjon på at Trump er fast bestemt på å sette sitt preg på embetet fra dag én.

Trumps første dag var preget av såkalt fanservice; han munnet ut i en kraftfull tale mot eliten og signerte flere omstridte presidentordrer foran en horde av entusiastiske tilhengere. Det er åpenbart at Trump er ute etter å mobilisere basen sin med handlinger som gir øyeblikkelig tilfredsstillelse.

Første skritt i sin mye omtalte agenda om straff, var å benåde mange av de som ble dømt etter stormingen av Kongressen 6. januar. Dette har blitt oppfattet som et slag i ansiktet på rettssystemet, og har delt opinionen i USA.

Trumps tilnærming virker å sette en ny standard for hva som er mulig innenfor presidentskapet. For åtte år siden ønsket Trump å oppheve automatisk statsborgerskap for barn født i USA, et forslag som møtte juridiske hindringer. Nå har han igjen uttalt seg om dette i form av en presidentordre, som setter grunnloven på prøve.

Hva angår samarbeidet med Kongressen, ser det ut til at Trump opererer i sterk kontrast til sine forgjengere. Mens George W. Bush og Barack Obama klarte å få gjennom tverrpolitiske reformer i sine tidlige dager, har Trump så langt begrenset sine forslag til støtte for grensemidler og midlertidige skatteletter. Dette kan være et signal om at han er mer opptatt av å fremme sine egne agendaer enn å inngå kompromisser.

Det som kanskje er mest unikt ved Trump, er hans evne til å navigere usikkerhet i utenrikspolitikken. Han bruker ofte trusler, som sanksjoner mot Russland, som et strategisk verktøy. I Israel er det spenning om hva Trump egentlig ønsker å oppnå med sin støtte, noe som etterlater mange spørsmål uten svar.

Det er også et betydelig fokus på hvordan Trump vil håndtere innenrikspolitiske spørsmål som skattefritak og pensjon. Den uforutsigbare tilnærmingen hans skaper usikkerhet, ikke bare blant politikere, men også blant vanlige amerikanere.

Matthew Yglesias påpeker at det er en merkelig mangel på nysgjerrighet på høyresiden når det kommer til hva Trump faktisk har tenkt å gjøre som president. Debatter om hans politikk overskygges ofte av kulturelle stridigheter, der det å 'eie' politiske motstandere ser ut til å ta forrang over reelle politiske diskusjoner.

Som det ser ut nå, lander Trump i Washington D.C. som en katt i et fuglereir, med flere spørsmål enn svar. Vi må vente og se hvilke retninger hans presidentskap tar, men en ting er sikkert: hans tilnærming vil være alt annet enn tradisjonell.