(Nordnorsk debatt): Mange mener at Trond Giske kan bli redningen for Arbeiderpartiet ved valget i 2025. Han er den eneste populisten partiet har, ærlig talt, og flere er nødvendige dersom de skal klare å mobilisere velgerne. Giske er et klart motstykke til partileder Jonas Gahr Støre, som ofte oppleves som akademisk og fjern for mange velgere.

Giske, derimot, har en unik evne til å kommunisere med folk, noe som blant annet kan ses i hans veltalenhet og vinnende personlighet. Hans comeback til toppen av politikken minner om en thriller – like spennende som å følge med på den populære TV-serien «Makta». Dette har klart appellert til mange Ap-sympatisører, som er lei av lange utredninger og ønsker handling, tydelighet og en klar stemme.

Trond Giske har styrket sin posisjon over hele landet, ikke bare i Trøndelag. Den såkalte "Giske-kulten" har vokst og mange ser på ham som en troverdig forkjemper for Arbeiderpartiets sosialdemokratiske fremtid. Han har evnen til å koble fortid og framtid, men hans budskap er ofte mer konservativt og proteksjonistisk enn det Ap pleier å stå for.

Den politiske måten han tilnærmer seg ungdom er imidlertid en annen. I 2020 opplevde Giske en nedtur da AUF, ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet, demonstrerte mot ham ved å marsjere ut fra et møte. Dette var et klart signal på ungdommens makt og avstand til Giske, spesielt etter påstandene om seksuell trakassering som hadde ført til hans fall.

I dag opplever Giske at ungdomspartiet har snudd ham ryggen, men han har ikke tenkt å la det stoppe ham. I stedet har han effektivt omfavnet og kuppet Trondheim Arbeiderparti, og sikret seg at kun hans støttespillere får delta på nominasjonsmøtene.

Når Giske sikter mot å dominere AP's rekkene, glemmer han kanskje at ungdommen er fremtiden til partiet. Samtidig er det verdt å merke seg at andre partier også forsøker å tiltrekke seg unge velgere. Frp har aktivt rettet seg mot yngre menn, som tidligere var apatiske til politikk, men nå ønskes velkommen. Dette skaper en ny dynamikk i den politiske sfæren, noe som kan bli en utfordring for Giske.

AUF-lederen, Gaute Børstad Skjervø, har også uttrykt bekymring: han mener at Giske kunne latt dyktige AUF-prestasjoner komme til overflaten og skape plass for engasjement rundt saker som Palestina og skolepolitikk.

Utfordringen som både Giske og Ap står overfor, er hvordan de skal kunne engasjere ungdommen og bygge en bro mellom generasjonene. Giske må forstå at uten unge mennesker i rekkene, kan han risikere å kneble en del av partiets framtidsstrategi. Populær makt er noe en politiker som Trond Giske må forholde seg til, og det ansvarliggjør hans valg i tiden som kommer.