Georgias president, Salome Zurabisjvili, har nylig uttrykt et sterkt behov for økt støtte fra europeiske stater i kampen for å opprettholde demokratiet i landet. I en tale i Europaparlamentet i Strasbourg påpekte hun den vedvarende trusselen fra Russland.

"Ukraina kjemper for demokrati og frihet med våpen, mens vi kjemper på en annen måte. I Georgia opplever vi en mer subtil form for russisk intervensjon, der stråmenn brukes for å undergrave demokratiet. Georgia er en prøvesten. Vi er et land som Russland forsøker å ta over, og dermed blir hele Europa satt på prøve," uttalte Zurabisjvili.

Hun påpekte i sin tale at hvis Georgia skulle havne under russisk kontroll — ikke nødvendigvis gjennom militær inngripen, men via manipulasjon av valg og institusjoner — ville det ha konsekvenser for hele Europa. "Det angår ikke bare Georgia og vårt demokrati, men hele det europeiske kontinentet," sa presidenten.

Salome Zurabisjvili ble født i Paris av georgiske foreldre som måtte flykte fra bolsjevikstyret på 1920-tallet. Med en lang karriere i fransk diplomati, inkludert stillinger i FN og som ambassadør til Georgia, har hun vært en sterk forkjemper for Georgias ambisjoner om EU-medlemskap og tilknytning til NATO.

Som landets første kvinnelige president, som tiltrådte i 2018, har hun vært en urokkelig motstander av det nåværende styret, som hun mener drar Georgia i retning av Russland. Konflikten mellom Zurabisjvili og det regjerende partiet, Georgisk drøm, har ført til daglige protester mot regjeringen, hvor hun har støttet opposisjonen.

I sin appell til EU la hun vekt på at Europa må være mer oppmerksom på situasjonen i Georgia. "Vi trenger konstant politisk oppmerksomhet. Det er avgjørende at Georgia vet at de ikke står alene, og at dere støtter oss i kampen mot løgner og desinformasjon som kommer fra regjeringen," understreket hun.

Zubaishvili advarte om at konsekvensene av manglende handling kan bli dystre for både Georgia og Europa, og uttrykte håp om ikke å måtte vente på en dypere krise før nødvendige tiltak blir iverksatt.

Georgia, som har vært kandidatland for EU-samarbeid siden 2014, står overfor en kritisk tid. Utviklingen i landet er av stor betydning for EU, ettersom demokratiet i Georgia kan påvirke stabiliteten i hele regionen. Med Mikheil Kavelashvili, en kandidat støttet av det russiskvennlige regjeringspartiet, som ny president etter innsettelsen 29. desember, ser fremtiden usikker ut.

Det er også viktig å merke seg at Georgias forhold til Russland har vært anstrengt siden den militære konflikten i 2008, der Russland invaderte deler av landet. De anerkjente separatismeområdet i Sør-Ossetia og Abkhasia, som fortsatt er en kilde til spenning i regionen.

Det er opp til europeiske nasjoner å reagere på president Zurabisjvilis oppfordring og vise at de står solidarisk med Georgia, i en tid hvor demokratiet deres er under press. Hva vil Europa gjøre for å sikre at Georgias kamp for frihet ikke er forgjeves? Den tiden vil vise.