Middagstid kan være en prøvelse for mange foreldre, spesielt når barnas tallerkener er full av mat de ikke vil spise. Ny forskning gir imidlertid håp til bekymrede foreldre og avdekker at kresenhet i stor grad kan være genetisk betinget.

Forskere har funnet ut at barnets selektive spising ofte topper seg rundt syvårsalderen. I tillegg viser studien at det begynner i småbarnsalderen og kan vare inn i tenårene. Zeynep Nas, hovedforfatter av studien, uttaler at forståelsen av at denne atferden i stor grad er medfødt, kan hjelpe foreldre til å føle seg mindre skyldige over barnas matvaner.

For å komme til disse konklusjonene, har forskerne analysert data fra den britiske Gemini-studien, hvor 2400 sett med tvillinger ble vurdert for å se hvordan genetikk og miljø påvirker barns spisevaner. Foreldrene fylte ut skjemaer om barnas matpreferanser ved ulike aldre fra 16 måneder til 13 år. Det ble observert at eneggede tvillinger, som deler 100% av genene, oftere var enig om hvilke matvarer de likte eller ikke likte, i motsetning til toeggede tvillinger som bare deler halvparten av genene.

Men det er ikke bare genene som styrer krydderutviklingen. Miljøet spiller også en viktig rolle. Barn påvirkes av hva voksne og jevnaldrende spiser, og dette kan bidra til å forme deres egne matvaner.

Selv om genetikk kan være en betydelig faktor, er det mulig for foreldre å fremme sunnere matvaner. Eksperter anbefaler at foreldre lar barna prøve et bredt spekter av forskjellige matvarer og involverer dem i matlagingsprosessen. Trine Tetlie Eik-Nes, førsteamanuensis ved NTNU, påpeker at det ikke er lurt å bruke tvang, da hver enkelt har sin egen preferanse for ulike typer mat.

Fremover vil det være viktig å undersøke ulike matkulturer og se hvordan de påvirker barns spisevaner. Den nåværende studien har nemlig sine begrensninger, ettersom utvalget for det meste omfatter hvite barn fra høyere sosioøkonomiske bakgrunner. Det vil derfor være behov for videre forskning som inkluderer et bredere spekter av kulturer, for å avdekke hva som får enkelte barn til å spise sunt, mens andre går mer for usunne valg.

I en verden der barns matvaner har blitt mer kritisk vurdert enn noen gang, tilbyr denne forskningen en realistisk og håpefull tilnærming til problemet, og gir foreldre ekstra verktøy for å håndtere kresenhet med mer selvsikkerhet.