I flere kommuner i Norge har de kommunale gebyrene steget til himmels, og noen steder har økningene vært ekstremt store det siste året.

Oslo er blant de hardest rammede, hvor den totale gebyrregningen har økt med hele 15,8 prosent. Spesielt har vanngebyret hatt en svimlende økning på 27,4 prosent, mens avløpsgebyret har økt med 4,2 prosent.

Og det stopper ikke der. Ifølge byrådets økonomiplan vil vann- og avløpsgebyrene i Oslo stige med over 63 prosent fra 2024 til 2027, noe som gir en skremmende utvikling for innbyggerne.

Morten Andreas Meyer, generalsekretær i Huseierne, uttaler til Nettavisen: "Vi vil se mer av dette i framtiden."

Meyer trekker frem de skyhøye kostnadene relatert til investeringene i Oslos nye reservevannforsyning. Denne investeringen har sprukket med milliardbeløp, og det er estimert at Oslos husstander vil måtte betale så mye som 16.889 kroner i kommunale gebyrer i 2025.

I Lillestrøm kommune er situasjonen også alvorlig, hvor gebyrene gjennomsnittlig har økt med 27 prosent i 2025, og vanngebyret har økt med hele 42 prosent. Asker kommune rapporterer også om en historisk stor økning på 31 prosent i fjor, med en påfølgende økning på rundt ti prosent i år.

Meyer advarer om at det åpenbart ligger en udetonert gebyrbombe som nå detonerer, og påvirker husholdningsøkonomien for mange. Ifølge oversikten fra SSBs Kostra-database ser det ut til at mange kommuner har innrapportert økninger i gebyrene fra i fjor til i år, til tross for at kommunene kun skal kreve gebyrer for å dekke faktiske kostnader.

Det bemerkes at det finnes et etterslep i vann- og avløpssystemet, som er anslått til svimlende 570 milliarder kroner. Denne regningen sendes direkte til innbyggerne i form av økte gebyrer. Fra 2018 til 2023 har de kommunale gebyrene for vann og avløp økt med over 50 prosent.

Meyer understreker at ingen kan være overrasket over denne utviklingen, ettersom det for lang tid har vært et stort vedlikeholdsetterslep og behov for investeringer innen vann og avløp. Dette vil føre til at husholdninger må håndtere langt høyere kostnader enn nødvendig.

Listen over kommunene med høyest årlige gebyrer (vann, avløp, avfall og feiing) viser at Engerdal, Marker og Søndre Land topper listen. Engerdal, som er en Høyre-dominert kommune, har de høyeste avgiftene med 33.530 kroner.

Meyer mener det er viktig at politikerne nå tar grep for å dempe avgiftssmellen for innbyggerne.«Vi ser kraftige gebyrøkninger som i mange kommuner vil fortsette å stige. Det haster at politikerne tar dette på alvor!"

Foreløpig viser tallene også at gebyrveksten vil være mye høyere enn den generelle pris- og lønnsveksten, og innbyggerne kan stå overfor gebyrer på mellom 40.000 og 50.000 kroner i året før 2030.

Meyer er bekymret for at vanlige familier vil få problemer med å betale regningene, når faste boligkostnader allerede utgjør 30 prosent av husholdningenes økonomi, opp fra 20 prosent i 2017.

Som en løsning på problemer av denne størrelsen, foreslår Meyer at staten må bidra mer. Fra 1. mai vil merverdiavgiften på vann og avløp reduseres fra 25 til 15 prosent, noe som kan gi en årlig lettelse på over 1000 kroner for en normal bolig på 120 kvadratmeter.

Nettavisen har forsøkt å kontakte byrådet i Oslo for kommentar, men har ikke mottatt svar ennå.