IKT Norge-direktør Øyvind Husby hevdet nylig at det er «mer følelser enn fakta om skjermbruk». Dette synet må reevalueres i lys av den virkeligheten vi ser i skolen i dag.

Skoleresultatene for våre unge faller. Leselysten, skolemotivasjonen og forståelsen for demokratiske prosesser er på et urovekkende nivå. Ifølge den siste ICILS-undersøkelsen presterer hele 40 prosent av ungdom på det laveste nivået når det gjelder digitale ferdigheter. Dette burde være en vekker for IKT Norge.

Digitale Distraksjoner i Klasserommet

Den nyeste PISA-undersøkelsen viser at digitale distraksjoner i klasserommet er en betydelig utfordring. Det rapporteres at 35 prosent av norske grunnskoler er heldigitale, men bare 3 prosent av lærerne ønsker dette. Hele 65 prosent av lærerne mener at det er for mye skjermbruk i undervisningen. Dette reiser spørsmålet: Har vi virkelig bevist at digital teknologi gir verdifulle læringsopplevelser?

En omfattende rapport fra UNESCO i 2023 konkluderte med at det finnes lite robust bevis for at digitale hjelpemidler gir en reell merverdi i utdanningen. Mange påstandene stammer fra aktører som har en økonomisk interesse i teknologiens utbredelse i skolen.

Rett og slett feil fokus

Andreas Schleicher fra OECD har påpekt at de beste digitale ferdighetene ofte er knyttet til hvor mye man leser trykte tekster. Den komplekse prosessen med å skille fakta fra meninger kan ikke læres gjennom kortfattede digitale oppgaver. Langlesing gir elevenes evne til å håndtere komplekse argumenter en viktig boost.

Samfunnsproblemet med Skjermbruk

Når det kommer til argumentet om sosial utjevning med tanke på teknologi, står det klart at de fleste barn allerede har tilgang til en smarttelefon. Forskning viser også at barn fra familier med lav inntekt ofte bruker mer tid på skjerm enn sine jevnaldrende fra ressurssterke hjem. Dette utfordrer påstanden om at skoler bør dele ut teknologi for å jevne ut forskjeller. Kanskje skolen heller burde gi ut bøker for å fremme leseskills?

Behov for Teknologi som Eget Fag

Ikke bare IKT-bransjen, men hele Norge vil trenge dyktige teknologer i fremtiden. Det er imidlertid viktig å påpeke at å gi iPad til seksåringer eller uregulerte PC-er til tenåringer ikke nødvendigvis fører til bedre digital kompetanse. Vi må tilbake til metoder som fremmer konsentrasjon og langlesing av trykte bøker.

I boken «Skjerm barna» argumenterer jeg for at teknologi bør bli et eget fag. Regjeringen har også begynt å vurdere dette. Husby har en interessant tilnærming når han snakker om KI i skoleplanen i videregående, men det er avgjørende at vi tenker bredere om hva teknologi egentlig betyr i utdanningssystemet. For å navigere riktig gjennom skoledigitaliseringen, må IKT-bransjen fokusere på kunnskapsbasert utvikling av skolen, i stedet for å fremme teknologi bare fordi den er tilgjengelig.

Kanskje, bare kanskje, er det på tide å revurdere hva som virkelig er best for utdannelsen til vår fremtidige generasjon?