Forskere har nå utviklet modeller for å forklare fenomenet gammaglimt, som er blant de mest energiske hendelsene i universet. En av de mest aksepterte teori er at et stjernepar, bestående av en massiv kjempestjerne og en mindre, kompakt stjerne, ligger bak denne fenomenet. Når kjempestjernen går tom for brensel, kollapser den og danner et svart hull. Den mindre stjernen spiralerer inn mot det sorte hullet, noe som resulterer i en voldsom eksplosjon. Eksplosjonen frigjør enorme mengder energi i form av tynne energistråler kjent som gammastråler.

Det er imidlertid ikke full konsensus blant forskere om denne modellen. Noen forskere argumenterer for at spesielle stjernetyper, som Wolf-Rayet-stjerner, kan være kilden til gammaglimt på egen hånd, og at de også har en unik livssyklus som bidrar til disse eksplosivt utbruddene.

For de med interesse for astrofysikk, anbefales det å følge med på debatten mellom tilhengerne av ulike teorier. Diskusjoner på faglige plattformer kan være både intense og fascinerende, med forskere som fremhever deres modeller's overlegenhet.

Selv om gammaglimt er sjeldne, kan de forekomme relativt ofte i det store universet, men de energiske strålene peker mot jorden med intervaller på omtrent hvert tiende år. De eksplosjonene som danner de observerte gammaglimtene stammer ofte fra galakser langt borte fra vår egen Melkevei.

Det mest bemerkelsesverdige gammaglimtet, GRB221009A, skjedde bare 2,4 milliarder lysår unna, hvilket er nærmere enn andre kjente utbrudd. Denne hendelsen var så intens at den påvirket jordatmosfæren, og skapte elektriske strømmer på jordens overflate. Ifølge astronomer oppstår slike hendelser så sjelden som hvert 10.000 år på jorden, noe som gir både frykt og fascinasjon blant forskerne.

Er det grunn til bekymring for fremtidige gammaglimt som kan påvirke oss? Forskere påpeker at sjansene for at et gammaglimt i nærheten vil ha katastrofale følger for jorden er minimale. Likevel har noen forskere antydet at den kambrianske-ordovicium masseutryddelsen for omtrent 445 millioner år siden kan ha vært utløst av et gammaglimt i vårt eget galaktiske nabolag. Trilobitter, som var blant de mest dominerende organismene i havet på den tiden, kan ha vært direkte påvirket.

Trilobitter eksisterte i millioner av år, og det er registrert over 22.000 arter av dem, hvorav noen ble funnet i Norge. De levende trilobittene var avhengige av plankton som næring, og et gammaglimt ville ha forårsaket betydelige endringer i atmosfæren, med potensielt massedød av plankton og havdyr. Forskere har lagt merke til at mange av de grunnhavlevende trilobittartene forsvant samtidig med de massive endringene i miljøet.

Mens noen forskere mener at vulkansk aktivitet var den mest sannsynlige årsaken til denne masseutryddelsen, gjenstår det å se om vi noen gang vil finne definitive bevis for ett eller annet. Det er klart at 445 millioner år er en lang tid, og vi må håpe at vi ikke opplever noe lignende som GRB221009A i overskuelig fremtid!