Norske langrennslandslag dominerer internasjonalt, og det er stor spenning knyttet til VM på hjemmebane i Trondheim til vinteren. Målet er å samle et imponerende antall medaljer, men intern krise i Skiforbundet truer festlighetene bak kulissene.

Equinor har nylig besluttet å trekke seg som sponsor for norsk langrenn, og før sommerferien ble det klart at Sparebank1 også vil avvikle sin sponsoravtale etter VM 2025. Som resultat har langrennslandslaget mistet to av sine tre mest sentrale sponsorer.

Det er de legendene Therese Johaug og Petter Northug som ofte blir nevnt når man diskuterer sponsorproblemene. Mens det er mange talentfulle utøvere i norsk langrenn, mangler det nå klart definert profiler for å tiltrekke seg sponsormidler.

Johaug selv avviser at situasjonen er kritisk: – Langrenn er fortsatt en stor sport i Norge, og jeg er sikker på at nye sponsorer vil dukke opp for å støtte unge talenter. Alt vil ordne seg, sier hun optimistisk til media.

Siden Johaug og Northug trakk seg fra sporten, har det blitt tydelig at norsk langrenn sliter med å skape profiler som er like tiltrekkende for sponsorer som tidligere ikoner. Det har blitt konkurranse fra andre idrettsgrener som fremstår som mer fargerike og engasjerende.

Ernst Lersveen, tidligere langrennsekspert, mener at norske løpere bør se til Sverige for inspirasjon. Han trekker frem en hendelse under Tour de Ski der svenske Frida Karlsson tok initiativ til å klippe Northugs hår direkte på TV. Lersveen tviler på at norske utøvere ville gjort noe lignende. – Norske utøvere har hatt så mye suksess at de ofte ser media som en plage, og det skaper en negativ holdning. De må begynne å se på mulighetene som ligger i å være mediatilgjengelige og engasjerende, sier Lersveen.

Kjennskap til mediene og en mer åpen og sprudlende tilnærming kan være nøkkelen til å skape mer interesse rundt sporten, noe som i sin tur kan tiltrekke flere sponsorer.

Ekspert på omdømme, Trond Blindheim, støtter Lersveens synspunkter. Han mener at mangelen på karismatiske personligheter gjør langrenn mindre attraktivt for sponsorer, noe som kan true sportens fremtid, spesielt med nye og spennende idretter som konkurrerer om oppmerksomheten.

Utviklingen i norsk langrenn reiser spørsmål om hvordan idretten kan tilpasse seg en ny æra og fortsette å tiltrekke seg både utøvere og økonomisk støtte.