Mahmood Amiry-Moghaddam, en norsk-iransk hjerneforsker og professor ved Universitetet i Oslo, flyktet fra det iranske regimet som elleveåring. Han er også leder av organisasjonen Iran Human Rights (IHR), som overvåker henrettelser og menneskerettighetsbrudd i Iran.

Iran topper den dystre statistikken over antall henrettelser i verden. I et intervju med medier, uttrykker Amiry-Moghaddam alvorlig bekymring over økningen i henrettelser, spesielt knyttet til den pågående konflikten i Gaza og den generelle uroen i Midtøsten. "Fire til fem personer henrettes daglig. Selv i forhold til land kjent for sine brutale straffer er dette tallet sjokkerende," sier han.

Det haster med å få oppmerksomhet rundt de politiske fangene, som er særlig utsatt for henrettelse. Amiry-Moghaddam slår fast at julen er en periode hvor iranske myndigheter kan komme til å intensivere henrettelsene, da den internasjonale oppmerksomheten ofte avtar. "Historisk sett har de brukt julen til å utføre henrettelser av dem med politiske meninger, og jeg frykter at denne trenden vil fortsette."

Julehøytiden kan også bli preget av ytterligere angst for tjenestemenn og menneskerettighetsforkjempere. Amiry-Moghaddam frykter at henrettelsene av politiske fanger vil skje uten medieoppmerksomhet, og han minner om at mange unge, dømte som mindreårige, også står i fare for å bli henrettet – noe som strider mot FNs barnekonvensjon.

Det er spesielt urovekkende at flere tiår med internasjonalt press har resultert i endringer, men Iran har fortsatt en brutal tilnærming til straff. Amiry-Moghaddam rapporterer at det antas at 2024 kan bli et rekordår når det gjelder henrettelser, hvilket igjen setter livene til mange fanger i stor fare, spesielt når julen nærmer seg.

Henrettelsesmetodene i Iran er grusomme og varierte, fra hurtige hengingsteknikker til mer langsomme og plagsomme metoder av kveling. Amiry-Moghaddam underbygger denne frykten med en påminnelse om at offentlige henrettelser sjelden skjer uten at det fører til sterke reaksjoner, men at tiden mellom jul og nyttår ofte er gunstig for regimets handlinger.

Historisk har det også vært tilfeller av steining som henrettelsesmetode, men under press fra internasjonale samfunn ble denne praksisen i stor grad avskaffet. Likevel fortsetter Iran å praktisere andre grusomme straffer, som amputasjoner og andre former for tortur.

Amiry-Moghaddam oppfordrer land som Norge til å gjøre stemmene sine hørt, spesielt i julehøytiden, ved å klart uttrykke sin aversjon mot henrettelser og demonstrere støtte for menneskerettighetene i Iran. Det er en tid for refleksjon og handling, og han håper at julehilsener om fred og kjærlighet også inkluderer oppfordringer om rettferdighet og menneskeverd.