I en dramatisk hendelse onsdag morgen avfyrte Hizbollah-militsen en Qader-1 rakett mot det israelske etterretningshovedkvarteret til Mossad, beliggende i Herzliya, rett nord for Tel Aviv. Dette er den første gang en rakett fra Hizbollah når området rundt Tel Aviv, noe som markerer en opptrapping av konflikten.

Qader-rakettene, som er produsert i Iran, har en rekkevidde på imponerende 2000 kilometer og kan bære sprengladninger på opptil 800 kilo. Ifølge israelske myndigheter ble raketten skutt ned av deres luftvern, men detaljene rundt hvor det skjedde og om det forårsaket noen skader er fortsatt uklare.

Israel svarte kraftig ved å angripe 280 mål tilknyttet Hizbollah i Libanon samme dag. De israelske kampflyene angrep ifølge en militær kunngjøring 60 mål, spesielt rettet mot Hizbollahs etterretningstjeneste. Samtidig annonserte den israelske hæren innkalling av to brigader med reservister til operativ tjeneste i nord.

Forsvarssjef Herzl Halevi antydet muligheten for en bakkeinvasjon i Libanon som et ledd i deres strategi for å bryte ned Hizbollahs kapasitet.

I løpet av de påfølgende angrepene har det vært betydelige tap på den libanesiske siden, med Libanons helseminister Firass Abiad som rapporterer om minst 51 drepte og 223 sårede kun onsdag. Totalt har over 600 mennesker mistet livet i angrepene etter at konflikten brøt ut tidligere i uken, inkludert over 50 barn.

De israelske angrepene har også påvirket sivilbefolkningen sterkt, med over 90.000 libanesere som har flyktet fra Sør-Libanon. Mange av dem har søkt tilflukt i skoler som midlertidige mottak, og sykehusene i Libanon er i ferd med å bli overveldet av skadde.

Frykten for at konflikten mellom Israel og Hizbollah kan trekke inn andre regionale aktører, og utløse en storkrig, er nå mer tilstedeværende enn noen gang. USAs president Joe Biden advarte mot ytterligere opptrapping under sitt møte i FNs hovedforsamling, og sa at en total krig er en mulighet, selv om han forlot døren åpen for en potensiell avtale som kunne endre situasjonen i regionen.

I et ytterligere komplisert scenario, hvis israelske bakkestyrker rykker inn i Libanon, vil Libanons regjeringshær bli tvunget til også å kjempe mot dem. Dette kan innebære at USA, som støtter både Israel og den libanesiske hæren, kan havne i en delikat posisjon.

Analytikeren Anders Persson fra Linnéuniversitetet i Sverige påpeker at en bakkeinvasjon kan vise seg å bli svært kostbar for Israel, ikke bare i form av økonomiske ressurser, men også i tap av liv. Hans vurderinger bygger på tidligere israelsk erfaring med militære konflikter i Libanon, spesielt de blodige konfrontasjonene i 2006, som endte uten en klar seier for Israel.

Hizbollah har erklært at de vil fortsette sine rakettangrep helt til Israels regjering inngår en våpenhvile med Hamas, og stopper angrepene i Gaza. De har stått bak en rekke angrep den siste tiden som har ført til store tap av liv, deriblant sivile ofre som en gravid kvinne i Gaza og hennes fire barn.