I en dristig henvendelse til staten mandag morgen, ba våpenprodusenten Nammo om prioritering av strømforsyning for å kunne øke produksjonen ved sin fabrikk på Raufoss.

Tirsdag presenterte Fremskrittspartiet (Frp) et forslag i Stortinget som ber regjeringen om å regulere strømtilgang, og prioritere virksomheter med nasjonale og forsvarsrelaterte hensyn.

– Stortinget ber regjeringen regulere tilgjengeligheten på strøm slik at virksomheter som er essensielle for nasjonens sikkerhet får prioritet, i henhold til forslaget fra Frp, sier partiet.

Nammo har tidligere uttrykt bekymring for at plattformer som TikTok får bedre tilgang på strøm enn de som produserer ammunisjon til Ukraina og vårt eget forsvar.

– Det er uholdbart at staten ser ut til å vurdere kattevideoer som viktigere enn vår nasjonale sikkerhet, uttalte konsernsjef Morten Brandtzæg i Nammo til Dagens Næringsliv.

Selskapet har angitt at de trenger 10,5 megawatt mer strøm for å håndtere økt etterspørsel i produksjonen på Raufoss.

Samtidig er TikTok i ferd med å sette opp et stort datasenter i Hamar, i nærheten av Raufoss, som har fått godkjent planer for 150 megawatt – noe som har hevet alvorlige bekymringer rundt strømtilgangen til andre kritiske virksomheter i regionen, der det totale forbruket ligger på 800 megawatt.

Nammo har fått informasjon fra Statnett via deres nettleverandør Elvia om at de nødvendige tildelingene av strøm ikke vil bli tilgjengelig før om fem til ti år, i stor grad på grunn av det nye TikTok datasenteret.

Elvia har i tillegg reguleringer som hindrer dem i å prioritere kunder ut fra samfunnsmessig viktighet – det er for tiden først til mølla prinsippet som gjelder for tildeling av kapasitet.

– Ettersom Nammos nye effektbehov ikke er modne ennå, må de akseptere å stå bakerst i køen for strøm, sier Cecilie Gregersen, kommunikasjonsrådgiver i Elvia.

Dette har ført til kritikk ikke bare mot statlige reguleringer, men også mot den økende avhengigheten av private selskaper i kritiske infrastrukturer, der sikkerhet og forsvar settes i skyggen av kommersielle interesser. Hvordan vil dette påvirke Norges evne til å sikre seg selv i en stadig mer usikker verden?