Ukrainas heroiske frihetskamp mot Russlands aggresjon nærmer seg sitt tolvte år. Den andre russiske invasjonen, som begynte 22. februar 2022, skulle ifølge Vladimir Putins planer vært over etter bare tre dager, med ukrainsk kapitulasjon som skulle resultere i et brudd på demokratiet i landet og innsettelse av en lydig president. I stedet for å bli underordnet som i Belarus, har Ukraina, ledet av den modige presidenten Volodymyr Zelenskyj, kjempet for sin nasjons uavhengighet og for bedre fremtidsutsikter for sitt folk.

Putin og det russiske militæret har ikke bare mislyktes i sine invasjonssysler – de har også opplevd en monumental svakhet, både militært, økonomisk og politisk. Russland kontrollerer nå bare en femdel av Ukrainas territorium, en nedgang fra en tredel våren 2022. Den fryktede russiske hæren, engang betraktet som en av de mest formidable i verden, har vist seg å være udugelig, og de tapte betydelige ressurser, inkludert nærmere 800.000 soldater og tusenvis av stridsvogner og fly.

Russlands militære bakkeoperasjoner har degenerert til desperate angrep rettet mot sivile, et tegn på deres svake strategi og tilfeldige tap av kontroll. De har også blitt utsatt for ukrainske angrep på militære installasjoner dypt inne i Russland, som ytterligere svekker Putins grip om makten.

Begrepet «olje og gass» har blitt et mareritt for den russiske økonomien, som nå står på kanten av en dyp krise. Den offisielle inflasjonen er satt til ni prosent, men anslås å være mye høyere, noe som presser den vanlige russeren. Med høyere renter, fallende verdi på rubelen og sanksjonene fra den internasjonale arenaen, har den russiske økonomien blitt et fall for oljemilliardene som tidligere flommet inn i landet.

Politisk har Russlands innflytelse i verden blitt kraftig svekket. De har mistet muligheten til å utøve kontroll over tidligere vasaller og allierte, som Syria og Armenia. Tidligere satellitter i Sentral-Asia har inntatt en kritisk distanse fra Kreml, og det ser ut til at tiden er i ferd med å renne ut for den russiske okkupasjonen i Transnistria.

Avslutningen på konflikten i Ukraina vil ikke være enkel, men kan skje raskt, som vi har sett i Syria. For å sikre en stabil fremtid i regionen, må vestlige land, inkludert Norge, intensivere forsyningene av våpen til Ukraina. Det er nå viktigere enn noensinne å presse Russland til å innse den håpløse situasjonen de har skapt.

Putins regime står i fare for å kollapse under press av folket og oligarkene som forventer stabilitet og muligheter for personlig vinning. Hvis dette ikke gis, kan det komme en tid der selv de mest lojale støttespillerne vurderer å kvitte seg med ham.

Forestill deg en fremtid der Ukraina gjenoppretter sin nasjonale integritet, inkluderer alle innbyggere, frigir krigsfanger og gjenforener familier. Det er en drøm som må bli virkelighet. Ukraina bør absolutt bli med i EU og NATO; dette vil gi dem sikkerhet og uunnværlig støtte for gjenoppbyggingen av et land som er blitt herjet av krig.

Russlands straff for deres aggressjon må være å betale krigserstatning og leve med skam i årene som kommer. Den frie verden, med Ukraine i spissen, har muligheten til å styrke demokratiet og sikkerheten i Europa for kommende generasjoner. For hver måned som går mot 2025, blir det stadig klarere at friheten til Ukraina ikke bare er den åpenbare løsningen, men faktisk en nødvendighet for hele regionens stabilitet.