Freyr-leder svarer kritikerne: "Vi gir ikke opp Mo i Rana!"
2024-11-09
Forfatter: Olivia
Tom Einar Jensen, toppleder i Freyr, nekter å erklære situasjonen ved fabrikken i Mo i Rana som en fiasko. Selskapet har nå lagt en ny kurs for å produsere batterilagringsutstyr. "Vi må ha med oss nye investorer for å realisere dette, sier Jensen.
Den tidligere konsernsjefen, som nå leder selskapets europeiske virksomhet, har stått overfor betydelige utfordringer. I løpet av de siste årene har Freyr brukt omtrent fire milliarder kroner på anlegget i Mo i Rana, som dekker hele 86.000 kvadratmeter. I lys av det endrede landskapet har de besluttet å gå inn i solbransjen i USA, noe som indikerer en strategiendring.
Ifølge Jensen har faktorer som USAs støtteprogrammer, gjennom Inflation Reduction Act, og et fall i prisene på battericeller fra Kina, tvunget Freyr til å revurdere sine planer. "Vi må handle raskere enn andre aktører ettersom vi er børsnotert," forklarer han.
Jensen mener at fremtidsvisjonen om batteriproduksjon på norsk jord ikke er død, selv om selskapet har skiftet fokus. "Vi ser fortsatt potensial i Mo i Rana, men i stedet for å produsere battericeller, ønsker vi å lage intelligente sluttprodukter ved å bruke overskuddskapasiteten fra battericeller i Kina," sier han.
Freyr har nylig inngått en avtale om å investere milliarder i et produksjonsanlegg for solcellemoduler i Texas, og planen er å etablere et integrert selskap for sol- og batterilagring. Jensen uttrykker stolt at "vi så en spennende mulighet og ønsker å bli en del av det raskt voksende markedet."
Til tross for de negative meldingene om økonomisk støtte og kompensasjon, er Jensen klar på at Freyr har bidratt til betydelig verdiskaping på norsk jord. Han understreker at mer enn 95 prosent av investeringene i Norge kommer fra privat kapital, og at alle offentlige tilskudd har gått til infrastruktur og utvikling, ikke til lønninger.
Fremover vil Freyr satse på å utvikle batterimoduler og energilagringssystemer for ulike industrier i Mo i Rana, langt unna battericelleproduksjon. "Vi vil bygge moduler og pakker ved å importere battericeller, så vi kan utnytte billigere ressurser," sier Jensen.
Han nevner spesielt energilagring i industriell skala og batterilagring for datasentre som lovende områder for fremtidig vekst. Jensen har også store ambisjoner om å bruke kunstig intelligens i fremtidige prosjekter.
Avslutningsvis vil Jensen at det ikke skal være tvil om selskapets langsiktige mål i Norge: "Vi jobber for å skape en bærekraftig og lønnsom virksomhet, men vi trenger nye eiere og investorer for å realisere det. Freyr er ikke i ferd med å gi opp!"