Postutvalget har våget å ta et dristig skritt ved å foreslå å kutte ned på henting og levering av post hjem til folk. Dette tiltaket kan spare staten for svimlende to milliarder kroner årlig, en sum som virkelig setter perspektiv på hvor alvorlig situasjonen er i postsektoren.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg. Mange som sjelden eller aldri mottar brev har uttrykt sin forskrekkelse over forslaget om å fjerne subsidiert dørsytjeneste. I stedet foreslår utvalget at post skal hentes i butikkene - et forslag som får flere til å gråte.

Når var sist du sendte et håndskrevet brev? Og hvor plagsomt er det egentlig at posten nå kommer til din lokale dagligvarebutikk?

Disse spørsmålene skjuler en potensiell besparelse på to milliarder kroner for både staten og skattebetalerne. I dag mottar nordmenn i snitt bare 1,7 brev per uke. Brevvolumet har falt hele 80 prosent siden år 2000, og nedgangen fortsetter i et tempo på 10-15 prosent årlig.

Kostnadene for staten har økt fra 500 millioner kroner i 2021 til anslagsvis to milliarder kroner innen 2027 - et klart tegn på at tradisjonelle posttjenester må endres for å være bærekraftige.

Senterpartiet og andre opposisjonspartier vil mest sannsynlig reagere med klager på "sentralisering" og "markedsliberalismen". Posten skal opprettholdes, uansett kostnad, eller kanskje mer korrekt; mangel på post må fortsatt opprettholdes.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård har vært initiativtaker til Postutvalget for å revurdere hvilke tjenester Posten skal tilby fremover. Utvalget, ledet av Elisabeth Aarsæther fra Direktoratet for sikkerhet og beredskap, reiser et viktig spørsmål: Hvordan kan vi bevare nødvendige tjenester uten å være økonomisk uansvarlige?

Utvalgets forslag om ugjenkallelig overgang til levering i butikk, med beholder av aviser minst tre ganger i uken, er nytiltak for å imøtekomme det stadig synkende behovet for tradisjonell postlevering. Gamle medborgere vil fortsatt motta post hjem, men kun én gang i uken.

I en tid hvor Norge står ovenfor akutt behov for 170.000 nye årsverk i helse- og omsorgssektoren, er det viktig at vi frigjør ressurser fra mindre kritiske områder som posttjenester. Planene presenterer en besparelse på rundt to milliarder kroner og frigjør opp mot 2000 årsverk, noe som er viktig for å håndtere helseutfordringene.

Posten har også undersøkt nye oppgaver for postbudene, som å skape en kontakt mellom innbyggerne og kommunen, spesielt med tiltaket «På dørtærkselen». Dette initiativet innebærer at postbudene besøker eldre innbyggere for å levere post og informasjon fra kommunen. Likevel er det delte meninger om hvorvidt dette er en god ide.

Konklusjonen er klar: Det er på høy tid å modernisere posttjenestene våre. Vi må være realistiske - de fleste av oss kommuniserer i dag på andre måter enn via papirbrev. Det er derfor både rimelig og nødvendig å kutte ned på hjemmelevering, samtidig som vi ivaretar det grunnleggende behovet hos de som trenger det mest. Med to milliarder kroner i årlige besparelser, har vi en gyllen mulighet til å sikre en bedre fremtid for helsetjenestene våre, selv i et av verdens rikeste land.