Nok en gang har det berømte skipsverftet Harland & Wolff, lokalisert i Nord-Irlands hovedstad Belfast, unngått konkurs i siste øyeblikk.

Det 163 år gamle verftet er kjent for å ha bygget legendariske fartøyer som Titanic og dens søsterskip Olympic. Også krigsskipet HMS Belfast, som nå fungerer som et flytende museum på Themsen i London, ble sjøsatt her.

Under 2. verdenskrig ble Harland & Wolff ansett som et av verdens største skipsverft og var den største arbeidsgiveren i Belfast, med over 35.000 ansatte på sitt høyeste punkt.

Til tross for sine storheter, begynte verftet å slite med økonomiske problemer etter krigen, og staten overtok eierskapet i 1977. Verftet ble holdt kunstig i live inntil økonomien begynte å ta seg opp igjen, og i 1989 ble det legendariske verftet ervervet av den norske redderen Fred. Olsen.

Den gang var antallet ansatte redusert til bare 3.000. Fred. Olsen var personlig engasjert i verftets utvikling, og tilbrakte mye tid i Belfast sammen med sin datter Anette Sofie Olsen.

Olsen-familien klarte å sikre verftet nye kontrakter med shippingmiljøer som tidligere ikke hadde brukt Harland & Wolff for bygging av skip. Imidlertid endret konkurransen seg, ettersom verft i Asia og Sør-Europa begynte å dominere markedet med sine lavere kostnader.

For å tilpasse seg, begynte Fred. Olsen å konstruere offshore-strukturer, inkludert havvindmølleparker. I 2018 måtte verftet gjennom en ny runde med rekonstruksjon, og året etter ble verftet forsøkt solgt, men uten hell.

Olsen-familien begjærte så styrt avvikling, men i det 11. time kom et publikum fra det London-baserte investeringsselskapet InfraStrata inn og kjøpte verftet for 6 millioner pund. Selv om situasjonen så ut til å bedres, opplevde også de nye eierne vansker, og da selskapet ble presset økonomisk i høst, var redningsaksjon nødvendig.

Nylig har det spanske statseide verftet Navantia tatt over Harland & Wolff, samt tre andre verft i Skottland og Devon, sørvest i England. Britiske myndigheter deltok i forhandlingene for å hjelpe spanjolene med deres investering, delvis på grunn av prosjekter som allerede var i gang for den britiske marinen, hvilke kunne bli forsinket eller kansellert dersom Harland & Wolff gikk konkurs.

Selv om prisen for overtakelsen ikke er offentliggjort, spekulerer britiske medier på at den ligger rundt 70 millioner pund.

Det er fortsatt en spennende tid for Harland & Wolff, som nå står overfor nye muligheter under spansk eierskap. Ifølge eksperter kan verftet igjen bli et viktig sentrum for skipsbygging og offshore-konstruksjon i Europa. Vil denne gangen være en permanent løsning for et av historiens mest ikoniske verft? Følg med, for dette kapitlet er langt fra over!